Våre svenske venner i DICE har gitt ut en demo av Bad Company 2. Den finnes både for Xbox 360 og for PC. Jeg spilte mye flerspiller i Bad Company 1 og har gledet meg til oppfølgeren. >BC1 har rimelig elegant system for å finne servere og holde sammen med diner venner i party og det er et særs kompetent lag-basert skytespill. Fokuset på å løse oppgaver med laget ditt gir en annen og interessant dynamikk enn death match.

Utfra det lille vi ser i demoen er Bad Company 2 har DICE beholdt det som var stas med BC1 og raffinert de delene som haltet litt. Grafikken er et par hakk bedre. Ikke helt på nivå med Modern Warfare 2, men det blir en urettferdig sammenligning siden Bad Company har mye større brett. La oss bare si at demo-brettet satt til Canada og vinter ser strålende ut – jeg blir klar for kvikklunch og en appelsin helt til kulene begynner å sprute rundt meg. Klassene er endret – spesialisten er borte og utrustning og våpen er flyttet litt rundt for de andre klassene. F.eks. har medic hjertestarter som kan gjenopplive falne kamerater eller brukes som elektrosjokk våpen for å at motstandere. Når du blir drept får du se hvem som tok deg og akkurat hvor han står – det gjør ventetiden til du starter igjen kortere og gir deg muligheten til å fortelle resten av laget ditt hvordan de skal hevne deg. Spesielt nyttig om du blir tatt av en snikskytter.

Jeg gleder meg til spillet komme i fullversjon i butikken fjerde mars. Fram til da får vi trene i demoen.

1. Trueachievements blir raskere på oppdatere status og dine achievements fordi de nå har et mer effektiv grensesnitt mot databasen til Microsoft.

2. Det viser at Microsoft sin Xbox avdeling tar entusiastiske spillere mer på alvor og ser verdien i at data fra XBL brukes som grunnlag i nettsamfunn. Ganske selvfølgelig spør du oss, vi snakker om gratis reklame. Jeg vet at jeg bruker mer tid enn jeg burde på sjekke diverse achievement saker når jeg har mer nyttige ting å ta meg til. Og det fører til at jeg har mer lyst å kjøpe flere spill. Og så videre.

Flere detaljer rundt dette rett fra kilden: http://www.trueachievements.com/news.aspx. Anbefaler alle XBL medlemmer å registrere seg her. Det er nyttig om du sliter med et achievement og moro å følge med på hva dine venner gjør.

Forza 3 skiller seg fra f.eks. Burnout og Need for Speed ved å tilby mye mer realistisk fysikk og ikke så stort fokus på å krasje. For den som ønsker seg vill action med en gang blir Forza feil — progresjonen går via en svært lang rekke løp der store krasj ikke blir belønnet med en pornoversjon av NCAP tester slik som i Burnout Paradise, men derimot en ødelagt bil og et avbrutt løp.  Realismen tas ikke så langt som i f.eks. RacePro. Bilhåndteringen er en god del mer tilgivende og det kjøres løp med biler som normalt sett ikke har noe på en bane å gjøre (BMW X5 – jeg ser på deg). Vi får også kjøre på oppdiktede baner i omgivelser hvor det ville være helligbrøde å bygge baner i virkeligheten. RacePro har kun baner som det kjøres ekte løp på og kun biler som brukes i disse løpene.

Så vanskelig som du vil ha det
Det ligger en solid og detaljert fysikksimulering i bunnen av Forza. Ulempen med en så høy grad av realisme er at å kjøre raskt med en blodtrimmet sportsbil er fryktelig vanskelig. For å gjøre spillet tilgjengelig for så mange som mulig kan vanskelighetsgraden justeres gjennom simulering av antiskrens, antispinn, etc. — hjelpemidler som finnes i virkelige biler. Med alt av hjelpemidler skrudd på så skal det godt gjøres å tulle det til. Spillet kan til og med bremse ned om du kommer for fort inn i en sving. Det høres kanskje unødvendig ut, men etter å ha testet det på en fireåring og seksåring ser jeg at det tilgjengeliggjør kule racerbiler (de med mange klistremerker) for et nytt publikum. Seksåringen hadde få problemer med å flekke en Ferrari 550LM rundt den krevende Suzuka-banen.

Disse dynamiske hjelpemidlene gir deg det du trenger for å komme i gang med kjøringen umiddelbart, uavhengig av hvor mye kjørespillerfaring du har fra tidligere. Systemet skalerer fint etterhvert som ferdighetene utvikles, ettersom man kan slå av hjelpemidlene individuelt. For å motivere deg til å bruke minst mulig hjelpemidler får du bonus etter i hvor stor grad du kjører bilen selv. Jeg anbefaler alle å kjøre mest mulig uten hjelp, det er vanskeligere, men bilfølelsen blir mye sterkere.

En nyvinning for Forza som er lånt fra Grid er muligheten til å spole tilbake i løp. Du kan hvor som helst spole tilbake så langt du vil og forsette derfra. Jeg var i utgangspunktet skeptisk til denne funksjonen, men i praksis fører det ikke til oppstykking eller filing på detaljer som jeg fryktet. Istedet er det en fabelaktig måte å redde et løp som ellers ville vært ødelagt, noe som er spesielt surt dersom det skjer i sjette av åtte lange runder.

Bilpokémon
Nye bilmerker og modeller blir tilgjengelige gjennom progresjonen i spillet. Noen biler vinner du direkte, andre kan kjøpes når du har vunne nok penger. Dette er et velprøvd og effektivt system hvor vanskelighetsgraden naturlig økes etterhvert som bilene blir kraftigere og kraftigere (og dermed mer og mer uhåndterlige). Det er veldig tilfredsstillende for pokémon-genet å få flere og flere biler i garasjen (Got to catch’em all). De fleste blir aldri kjørt, men vissheten om at de står der er god. Vaskeseddelen forteller at spillet inneholder 400 biler, en del av disse er samme modell med forskjellige racingdekaler. Det er uansett nok til å oppleve et stort spenn i både ytelse, pris og historie. Simulasjonen er mer enn presis nok til at det er stor forskjell på å kjøre en bil med forhjulsdrift og en med bakhjulsdrift. For ikke å snakke om firehjulsdrift. Det samme er tilfellet med lette vs. tunge biler samt for biler med midt- eller frontmontert motor.

Alle bilene kan oppgraderes med en hel jungel av deler. For de som liker å fikle med detaljer er dette en kilde til timer med glede. De som bare ønsker å få en eksisterende bil kompetitiv til et løp (det finnes en index til hver bil som gjør det lett å bedømme) kan benytte seg av en egen quick tune opsjon som velger ut deler for å få bilen opp på rett nivå.

Online
Forza har selvsagt mulighet for å kjøre mot andre spillere over xbox live. Du kan hive deg med på første og beste server eller sette opp ditt eget løp med de begrensinger i bilvalg, hjelpemidler og baner du selv ønsker. Enkelt og velfungerende. Når du fullfører et løp får du progresjonspoeng (XP) på samme måte som du gjør i karriereløpene.
Det finnes også leaderboards, enkeltøvelser hvor du blir ranket mot alle de andre der ute i verden – ofte en lett ydmykende affære. Øvelsene spenner fra rundetid på spesifikk bane med spesifikk bil til drag- og driftingløp.

Pimp my Ride
Nye biler kan kjøpes for credits du tjener ved å vinne løp. Det finnes også et auksjonshus der du kan kjøpe biler fra andre spillere. For de med for mye tid finnes det også mulighet til å male bilene dine og sette på dekaler. Grensesnittet er helt ok og antall lag med teksturer gjør at den tålmodige kan lage en bil som er akkurat like stygg som de som kretser rundt i sentrum av et hvilket som helst norsk tettsted en lørdagskveld. Jeg ser virkelig ikke poenget, men spillet tvinger meg heller ikke til å gjøre det.

Autodidakt?
Jeg savner et element som Gran Turismo har: Kjøreskolen. Den består av lang rekke øvelser som veldig tydelig forklarer forskjellige racingkonsepter: svingteknikk, slipstreaming, forbikjøring, etc. Når Turn10 vil nå spillere som trenger hjelp til å bremse er det litt dårlig gjort å forvente at de skal finne ut alle teknikkene selv. Jeg har selv fortsatt glede av alle timene med Gran Turismos leksjoner.

Konklusjon
Forza3 viderefører konseptet fra Forza2 i enda større skala. Det er seriøst i form av solid fysikksimulering samtidig som det er bilfascinasjon i form av et enormt antall utsøkte modeller. Spillet vil kunne glede alle fra arkade-raceren til de som har ratt og Recaro stol foran tven (eller prosjektorlerretet). Det er bare å gratulere Turn 10 med kronen av bilsjangeren. Forza 3 er den nye kongen. For alle som overhodet liker bilspill er dette et trygt kjøp.

Tokyoscore: 95%

Forza Motorsport 3
Utvikler: Turn 10
Platform: Xbox 360

En ny video ligger ute med litt prat fra utviklerne – med herlig svensk aksent. Spillet ligger på min personlig “følg med” listen, men jeg er fortsatt usikker på om det å spille en slags über-stuntmann vil fungere godt i praksis. Uansett skal de ha respekt for å våge å flytte grenser. Videre loves det 1000 kvadratkilometer med øyrike å leke på. Det er kolossalt, men betyr det at vi får et stort område med lite detaljer og enda mindre å gjøre? Skjermbildene kan tyde på det.

Mange Xbox-eiere hadde en stor ring rundt den 22. september i sine kalendere. Halo: ODST kom, og Halo ODST vant med sin høykvalitets enspillerkampanje. I tillegg kom de med tre nye kart til flerspillerdelen, men heller ikke noe mer. Det trenger de ikke. Og det er mitt problem.

For jeg vil henlede oppmerksomheten på en annen dato: To dager etter at vi fikk ODST, fylte nemlig Halo 3 sin toårsdag. Og det er en svært livskraftig baby vi snakker om. Første uken i september toppet nemlig Halo 3 statistikken over aktiviteten på Xbox Live. Jeg har fulgt sånn noenlunde med og har registrert at Halo har vært i toppen mer eller mindre siden det ble gitt ut. To år er en evighet i spillutvikling, så hvorfor har ingen kommet opp med noe bedre ennå?

”Men Halo er jo dritfett” hører jeg dere si. Vel, jeg vil bestemt hevde at det fins andre flerspillerskytere som har langt mer å by på. Problemet er bare at de ikke har godt nok rammeverk rundt selve spillopplevelsen.

La meg skru tiden tilbake til bare et par uker etter at Halo 3 er lansert. Da kommer den mye etterlengtede oppfølgeren til Team Fortress. De har brukt åtte år på dette spillet. Åtte år. Det var en studie i kompromissløs ”Det er ferdig når det er ferdig”-tenkning fra Valves side.

Team Fortress 2

Resultatet var deretter. Tegneseriegrafikken i TF 2 skjuler avansert gameplay. Du kan velge mellom ni distinkte klasser, som har ulik fart, hitpoints, våpen og spesialegenskaper. Det fins bare seks kart, men hvert av dem er playtestet til perfeksjon –og dessuten spesiallaget til formålet, som ikke er ”førstemann til 50”. De fleste er basert på erobring av visse punkter på kartet (pluss det klassiske CTF-kartet 2Fort). Jeg kunne skrevet bok om dette, men nøyer meg med å si at Valve gjorde et supert stykke arbeid for å ta lagskyter-sjangeren et hakk videre.

Så hvorfor har jeg knapt spilt TF2 det siste året? Fordi funksjonaliteten rundt selve spillet er neandertalsk. Før Party-modus ble mulig på Xboxen, måtte man nærmest bruke mobiltelefon hvis flere enn to skulle prøve å komme inn i samme spill. Dette har Valve beklaget, men to år senere har ingenting skjedd. Så lett er det å ødelegge ett av verdens beste multiplayer skytespill.

I Halo kan man – som de fleste vet – lage en egen lobby av venner, hvor man kan diskutere kart og spillemoduser i fred og ro. Deretter kobler systemet gjengen opp mot en annen gruppe spillere. Ingen desperate ”join meg nå – join meg nå!”-rop fra en som har funnet en server med mange nok ledige plasser. I tillegg har Halo et rankingsystem som sørger for at lagene som møtes er så jevngode som mulig. Selve spillopplevelsen i Halo 3 er ikke veldig avansert, men alt det tekniske rundt den funker til tusen. Etter min mening er dette også hovedårsaken til at det fortsatt får lov til å regjere hitlistene.

De eneste som er i nærheten av denne kvaliteten, er Infinity Ward. Call of Duty-spillene har da også blitt belønnet med jevnt høy aktivitet på Live, som regel nummer to og tre på listen.

Andre gode titler, som Bad Company og Left 4 Dead, har også forsøkt seg med varianter av lobbysystem. Likevel: Fortsatt må venner jobbe ganske hardt for å havne på samme lag i samme spill.

Igjen er Valve et godt – eller dårlig, alt ettersom – eksempel. Med Left 4 Dead bidrar de nok en gang til å ta spillutviklingen et skritt videre. AI-regissøren justerer motstanden dynamisk, etter hvor bra eller dårlig laget gjør det. Hver spiller får sitt individuelle soundtrack basert på hva som skjer. Ikke minst er det lagt inn mekanismer som tvinger spillerne til samarbeid. Likevel, og til tross for store forbedringer i forhold til TF 2, er fortsatt ikke rammen rundt spillet god nok. De har en lobby, men ingen matchmaking. Jeg vil ha muligheten til å si: ”Vi er fire stykker som vil spille No Mercy i Versus-modus. Finn fire andre vi kan spille mot.” Kan det være så vanskelig?

Svaret på det må være nei. Muligheten har ligget der siden før Halo 3 og vært pinlig synlig for alle. Problemet ser ut til å være at de fleste utviklerne nekter å innse at dette er en viktig funksjon. Kanskje de tror at spillere flest er ensomme nerder uten venner? Det er også merkelig at ikke Microsofts Xbox-divisjon pusher dette mer overfor utviklerne. Ellers satser de jo stort på å ta i bruk plattformens sosiale muligheter.

Dråpen i det berømte begeret, og det som fikk meg til å skrive denne bloggen, var da Section 8 kom ut nå nylig. Det så superbra ut. Polert sci-fi-setting og grafikk. Du kan velge mellom flere klasser, som i tillegg kan personaliseres med tanke på våpen, beskyttelse og gagdets. Gameplayet ser ut til å ha masse dybde, hvor man kan hacke eller erobre ulike kontrollpunkter på kartet og greier. Men fins det party support? Glem det.

En venn av meg ble så skuffet at han skrev et innlegg om dette på Section 8s eget forum. Svaret han fikk avslører den rådende mentaliteten: ”This is something that we can look into if there is a significant demand, though I won’t make any promises”.

Halo ODST

Det ER significant demand, idioter. Folk flest har venner som de vil spille sammen med. Matchmaking er et minstemål for ethvert lagbasert spill! Jeg tror faktisk også det kan bety ”make or break” for et spill. Nå vet ikke jeg hvordan det har gått med Section 8 salgsmessig, og om det har solgt dårlig kan det ha mange årsaker. Men med matchmaking hadde i hvert fall jeg og kompisen min kjøpt det. La meg legge til at Section 8 ikke var inne på Topp 10-listen over mest spilte titler uken etter det ble lansert. Bombe.

Jeg lurer på når softwarehusene skal innse at de må gjøre noe med fler­spiller­funksjonalitet for å lykkes. Så langt ser det skralt ut. Med ODST og nye kart kommer Halo til å rule bredbåndet videre. Om ett år får vi Halo: Reach. Hvor lenge skal Bungie få regjere fritt?

La meg bare si det med en gang: Jeg liker ikke Splosion Man. Plattformspill fenger ikke generelt og Splosion Man er definitiv ikke det beste i sjangeren. Om du først og fremst lurer på om dette er XBL spillet du skal kjøpe så trenger du ikke lese mer – svaret er nei.

Forhistorien er forsåvidt klassisk. Uhell skjer i laboratoriet og du får mystiske superkrefter. I dette tilfellet kommer kreftene i form av at du brenner og kan selv-detonere opptil tre ganger på rad. I praksis er detonasjonen et hopp med smell, tre hopp på rad gjør at du kan nå nye høyder. Det er urettferdig å klandre spillet for en veik historie, men uhell-i-laboratoriet grepet begynner å bli tynnslitt. Pondus hadde en stripe hvor det skjer et grusomt uhell i laboratoriet en mørk og dyster natt: “Og Jørgen ble … 100 % invalid” – langt morsommere og mye mer sannsynlig.

Splosion Man er et humoristisk spill. Men etter få minutter spilling ble det klart at vitsene ikke treffer meg. Det meste går ut på at vår protagonist er veldig voldelig og ler ondt (tydeligvis en typisk bi-effekt av laboriatorieuhell). Når du sprenger vitenskapsmenn i lufta deles de opp i kjøttstykker, som i at de ble slaktet. Det er ikke noe galt med gladvold, men dette blir av det kaliberet hans som var flink til å tegne på ungdomsskolen presterte.

Det største problemet er imidlertid at spillmekanikken er ganske grunn. Det brukes en håndfull metoder for å gjøre brettene utfordrende, men du blir presentert for de fleste i løpet av det første bretten. Deretter økes vanskelighetsgraden ved å kreve mer og mer eksakt timing.  Det blir litt ensformig. Og det blir enda mer kjedelig fordi du ofte flyttes ganske langt tilbake på brettet om du dør. Repetisjon er av og til like kjekt som å lære salmevers utenat.

Det siste irritasjonsmomentet er stadige referanser til geniale Portal. Det er en kake å finne på hvert brett, grafikken er tydelig inspirert og et av spillets achievement heter “Not a Portal Reference“. Om du liker hopp- og sprettspill kan det være at du har glede at dette, men jeg tviler. Min anbefaling er å spytte i 400 ekstra poeng (ca 30 kroner) og kjøpe Shadow Complex istedet. Det er et ypperlig spill uansett sjanger. Der finner du en egen Proving Grounds modus som i seg selv er et mye bedre gjennomført plattformspill enn Splosion Man.

Dere er advart: Score 25%

Drømmeboksen
Jeg spiller i stua, ofte mens kona leser og barna sover – det er vel noe mange voksne gamere kjenner seg igjen i. Og vi bruker 360 som DVD-spiller som ledd i kampanjen for å holde antall bokser og dingser i stua til et minimum. Den ene tingen som alltid har irritert ved Xbox 360 er den vanvittige støyen. Spill som ikke er installert på harddisk fører til Cessna-aktige lyder fra boksen og ser vi på film som ikke har eksplosjoner hele tiden er lyden fra Xboxen tydelig.

Hva med å lansere en 360 Old Spice eller litt mer seriøst: 360 Grown-up eller 360 Living room? En 360 med et mer sobert formspråk – som f.eks. ingen umotiverte buer, bedre materialkvalitet og framfor alt ingen støy. Andre konsoller – og vi never ikke navn – bråker mye mindre. Hvorfor kan ikke vi som er villige til å betale en god del mer for å få det stille og lekkert få muligheten til det? Jeg betaler lett 4000,- for en slik Xbox og jeg mistenker at det er mange av oss 30+ gamere som er villige til å gjøre det samme.

Vi har i alle år nytt deres eminente produkter. Xbox 360 har brakt moro, spenning og store eventyr inn i stua. Vi får spille samme med vennene våre selv om vi ikke har barnevakt, takket være et svært strømlinjeformet og elegant Xbox Live. Men det er et par ting vi lurer på, spesielt etter siste oppdatering.

Games on Demand
Det er fantastisk å kunne kjøpe spill direkte over nettet, vi er veldig glade for at det har blitt en del av XBL. Men prisene? Er dere helt svimle? En kjapp sjekk på nettet viser at Mass Effekt kan fås (nytt, i boks) for 199,- Lego Star Wars TCS for 299.- på de to stedene jeg sjekket (absoluttspill.no og komplett.no). På XBL koster begge 299.-, altså mer eller like mye. Det føles litt feil å betale det samme for et nedlastet spill som et i boks. Det koster kanskje ikke så mye å lage boks og trykke DVD, men avansen må være ganske mye større nå butikk og mellomledd er kuttet ut. Del godene folkens!

Avatar-effekter
Avatarene vår i XBL kan nå kles opp og utstyres med moteklær og forskjellige spillrelaterte dingser. Klart et lyssverder kult, for ikke å snakke om en radiostyrt Warthog. Men – 400MSP altså ca 32kr? Det virker frekt mye for noe så lite – til tross for hvor kult det er å se en abstrahert versjon av seg selv svinge lyssverd. XBL Arcade spill koster fra 800MSP og oppover, altså dobbelt så mye som en radiostyrt Warthog. Jeg kan ikke tro at det tok 50% av utviklingstiden til spill å lage den.

Tingene som selges er fiffige, men jeg sitter igjen med en emmen ettersmak av å ha blitt bondefanget – mye for lite. Vi vet at Red Ring of Death har kostet millarder, men det er likevel ikke så lurt å forsøke å skvise kjernepublikummet for å få regnskapet til å gå opp (ja, jeg spekulerer vilt her – har overhodet ikke noe belegg for at det er en sammenheng).

Sosiale medier og metagaming
Trueachievements.com (som vi har skrevet om her på Tokyo) skaper en masse ekstra interessse for xbox-spill og tilhørende achievements. En skulle tro at det var ren gratisreklame for alt som har med Xbox å gjøre (og det er det). TA er ikke alene – det er mange nettsteder som stort sett handler om XBL og som bruker data fra XBL

Problemet for alle disse er at det ikke finnes noe godt programmeringsgrensesnitt (API). Amazon tilbyr programmører strålende grensesnitt som setter dem istand til å bygge egne løsninger med elementer fra Amazon – kjekt for Amazon, kjekt for utvikler og kjekt for sluttbruker. Det geniale biblioteks-programmet Delicious Library ville ikke vært mulig uten Amazons åpne politikk. Microsoft tilbyr gresnesnitt til XBL data for noen utviklere og nettsteder, men de aller fleste må skrive kode som tolker de vanlige nettsidene og henter ut offentlig tilgjengelig informasjon på den måten. Det er mye mer arbeidskrevende, tar mye mer båndbredde i bruk og om nettsidene omstruktureres kollapser hele korthuset.

Værsåsnill – gi fan-nettsteder muligheten til å være fans og støtt dem istedet for å ignorere dem. Gi dem solide verktøy å bygge på slik at vi kan sløse bort arbeidstid på fordype oss i spillenes besnærende verden.

Om noen i Microsoft vil diskuter med oss eller påpeke feil i teksten over så er det hjertelig velkomment.

Som sagt startet jeg med en viss forakt for hele systemet, men må etterhvert innrømme at det har sin sjarm. Poengene er vanskelige å få tak i  og dermed vil vi ha det. På samme måte som gull og diamanter  er mer ettertraktet enn bruksverdien tilsier. Den reelle verdien i Achievement er at de gjerne oppfordrer til å spille på andre måter enn den umiddelbart opplagte. GTA IV har f.eks. en achievement for å finne og utføre alle Unique Jumps, SSX har en for å ha minimalt med tid i lufta og så videre. De gir rett og slett spill lengre varighet gjennom nye mål å oppnå.

Mulig achievements for et spill er listet opp i XBL, men noen er markert som ‘secret’ – dvs. at du ikke får vite kriteriet får du har oppfylt det og andre har såpass vage kriterier at det er vanskelig å vite hvordan man går fram. Mange nettsteder spesialiserer seg i å forklare achievementene i mer detalj og du vil også finne forklaringer i de fleste game faqs for 360 spill.

TrueAchievements går ett skritt lengre. Nettstedet har full oversikt over alle acheivements i alle spill med forklaringer og videoer til veldig mange av dem. Brukerne legge selv inn nye forklaringer og utdypinger. I tillegg forsøker man å bøte på problemet med at noe achievements gir masse poeng for lite innsats mens andre lar deg blodslite i uker for småpenger. Derfor har TA en sinnrik algoritme som regner ut hvor mange poeng en achievement burde være verd basert på basispoeng ganget med en faktor basert på hvor mange som har klart den. Jo færre som har spillet og som har klart en acheivement, jo høyere TA score.

Når du registrerer deg som bruker hentes data inn om alt du har gjort på boksen og du får en TA score samt lett tilgang til forklaringer på alt du ikke har fått til så langt. For min del har det spart meg for en del frustrasjon og gjettverk. I tillegg kan du se hva dine venner har oppnådd i det siste – det fungerer nærmest som en spilldagbok for deg og dine venner.

Et medlemskap anbefales. Gratis er det også. Utvikleren (en IT-mann fra London) er aktiv, endringer og nye muligheter dukker opp stadig vekk.