Like Virkelig diskuterer hvordan vi opplever og konstruerer virkelighet som kroppsubjekter og hvordan dette relaterer til spill. Noe tungt å lese, men absolutt interessant.

Vi spiller ikke alene setter ting på plass. Spill har et rykte som asosiale. Artikkelen argumenterer veldig godt for at dataspill – som andre spill – er grunnleggende sosiale. Spesielt interessant å lese eksemplene på hvordan spill som er utformet som en enspiller-opplevelse ofte får en sosial dimensjon i måten vi bruker dem.

Uhyre interessant å få løftet blikket fra diskusjoner om kontroller og våpenbalanse, vi ønsker oss mer og håper at så mange som mulig får lest artiklene.

Før jeg setter igang så bør jeg kanskje si at dette er ikke noe forsøk på å summere opp alt det konferansen handlet om. Det var 26 talere, og temaene var ofte komplekse – for komplekse til å liste opp her. Dette er først og fremst en håndfull subjektive inntrykk – en måned senere.

Jeg har jobba med å utvikle dataspill i 9 år. Siden yrket er såpass nytt er det få faste begreper for det vi driver med. Det er få standarder, kan man hevde. Jeg ble interessert i denne konferansen fordi jeg er nysgjerrig på hva spillforskning generelt er, hva man snakker om der, og hvordan. Gevinstene jeg håpet å få med meg var kunnskap, kanskje et utvidet vokabular, nye vinklinger, inspirasjon, nye ideer og kanskje noen kontakter.

Så, om temaene:

Flere av talerne snakket om hva man skal definere spill som, i forhold til andre medier, i forhold til forskjellige akademiske kontekster. Mye av taletiden gikk med til å presentere eksisterende teorier, gi sin støtte til dem, forbedre dem eller introdusere noe ganske nytt, kanskje fra en ny vinkel.

For akademia spiller sannsynligvis definisjonsprosessen først og fremst en stor rolle som en prosess som åpner opp for nye vinklinger inn i studiet. Personlig er jeg ikke så interessert i selve prosessen, men jeg er klart interessert i ideene som kommer ut av den.

Om en definisjon skulle få sterkere fotfeste enn andre er jeg også interessert i å skjønne hvilke motiver man har for å velge den – og hvilke konsekvenser det har at den blir rådende. Fordi det kunne tenkes å få konsekvenser for meg som spillutvikler. Foreløpig ser det ikke ut som om noen retning står sterkere enn andre, og det synes jeg er bra. Feltet er for ferskt til at det bør oppstå sementeringer av dette slaget i det.

Generelt fattet jeg størst interesse for talere som snakket rundt konkrete eksempler. Lill Eilertsen drøftet for eksempel påstanden om at spillet «Flower» er kunst – og det åpna opp for endel tanker omkring forståelsen av spillmediets egenart. Velger folk å kalle dette spillet kunst fordi det har skåret bort så mye av det typiske for spill (GUI) og etteraper andre «anerkjente» kunstformer (fotografi og fotorealistisk kunst generelt) – og at det dermed tilfredsstiller den populære kunstforståelsen om kunst som «det skjønne»?

Stacey Goguen sin analyse av en episode av ganking i World of Warcraft var også kostelig tragisk. Kort sagt handla det om at en gruppe spillere avtalte å møtes i spillet for å minnes en spiller som nylig hadde dødd, i virkeligheten, av kreft. Det som deretter skjedde var at hele deres begravelsesfølge med spillkarakterer ble drept i spillet av en annen gruppe spillere. Det er lov, i følge spillets regler, å angripe og drepe andres karakterer fritt. Burde det virtuelle gravfølget kunne forvente mer respekt for det når de drar en begivenhet fra den virkelige verden inn i spillverdenen? Kan de kreve det?

Edward Spence snakka om tingenes iboende moralitet. Kort sagt hevda han at ting lages med et bestemt formål i sikte. Om tingen uten grunn forhindres fra å kunne tjene dette formålet, så har man forbrutt seg mot tingens iboende moral. Dette åpna opp for nye, interessante tanker for meg, men jeg vet ikke hvor relevant det egentlig er for spill. Det kan være det er det!

Miguel Sicart snakka om lek og etikk. Han hevda at et av lekens kjennetegn er at den tilsidesetter etablerte etiske regler mens leken pågår – og enten ignorerer dem eller har sine egne. Han etterspurte en retning innen spillutvikling som tenker mindre på spill som lek – for dermed å kunne bli i stand til mer effektivt og mer faktisk kunne presentere reelle etiske problemstillinger. Med eksempel i Star Wars, Knights of the Old Republic og Fable hevdet han at det som presenteres som etiske valg i disse spillene faktisk ikke er det, fordi valgene dine ikke får noen slags betydningsfulle konsekvenser. Man har like stor glede og komfort med spillene uansett om man velger å spille som god eller ond.

Jeg fant noe interessant i omtrent alle talene. Et av unntakene var Olav Asheim, en av hovedarrangørene av konferansen. Jeg slet hardt med å følge ham, men så vidt jeg skjønte handlet hans tale om å prøve å definere dataspill inn i en logisk-filosofisk sammenheng. Kanskje interessant for logisk filosofi (eller hva det nå enn kalles), men det føltes irrelevant for meg.

Noen av de andre temaene jeg fant interessante:

• Forståelsen av tid i spill.

• Synsperspektiv og mestring i spil.

• Make-believe før dataspillenes tid, paralleller og forskjeller.

• Definisjoner av typer verdener i spill – og deres formål.

• Forståelsen av spill og realitet.

Utenom konferansen fikk jeg snakka kort med Gordon Calleja (som holder til ved IT-universitetet i København og samarbeidet med den «norgesberømte» Espen Aarseth for sin tale). Det jeg lærte av ham var at noen av kjennetegnene på spillforskning er at feltet er bredt, fordi det er multi-disiplinært (media, sosiologi, filosofi m.m.). Det er som følge av dette også «grunt» – fordi de forskjellige spesialfeltene ikke så lett forstår hverandres spesialvokabular. Og siden feltet er ungt har det lite av eget vokabular. I tillegg er dataspill så foranderlig, at forskningen på det dermed nødvendigvis må bli foranderlig. Jeg fant det tiltalende at fagfeltet er så lite og famlende, fordi det også betyr at det må være faktisk nysgjerrig og tilpasningsdyktig. Sånt blir det mye ideer av.

I forhold til hva jeg forventet av konferansen så oppfylte den så absolutt. Temaene var friske og forskjelligartede og jeg føler meg beriket av dem.