Forza 3 skiller seg fra f.eks. Burnout og Need for Speed ved å tilby mye mer realistisk fysikk og ikke så stort fokus på å krasje. For den som ønsker seg vill action med en gang blir Forza feil — progresjonen går via en svært lang rekke løp der store krasj ikke blir belønnet med en pornoversjon av NCAP tester slik som i Burnout Paradise, men derimot en ødelagt bil og et avbrutt løp.  Realismen tas ikke så langt som i f.eks. RacePro. Bilhåndteringen er en god del mer tilgivende og det kjøres løp med biler som normalt sett ikke har noe på en bane å gjøre (BMW X5 – jeg ser på deg). Vi får også kjøre på oppdiktede baner i omgivelser hvor det ville være helligbrøde å bygge baner i virkeligheten. RacePro har kun baner som det kjøres ekte løp på og kun biler som brukes i disse løpene.

Så vanskelig som du vil ha det
Det ligger en solid og detaljert fysikksimulering i bunnen av Forza. Ulempen med en så høy grad av realisme er at å kjøre raskt med en blodtrimmet sportsbil er fryktelig vanskelig. For å gjøre spillet tilgjengelig for så mange som mulig kan vanskelighetsgraden justeres gjennom simulering av antiskrens, antispinn, etc. — hjelpemidler som finnes i virkelige biler. Med alt av hjelpemidler skrudd på så skal det godt gjøres å tulle det til. Spillet kan til og med bremse ned om du kommer for fort inn i en sving. Det høres kanskje unødvendig ut, men etter å ha testet det på en fireåring og seksåring ser jeg at det tilgjengeliggjør kule racerbiler (de med mange klistremerker) for et nytt publikum. Seksåringen hadde få problemer med å flekke en Ferrari 550LM rundt den krevende Suzuka-banen.

Disse dynamiske hjelpemidlene gir deg det du trenger for å komme i gang med kjøringen umiddelbart, uavhengig av hvor mye kjørespillerfaring du har fra tidligere. Systemet skalerer fint etterhvert som ferdighetene utvikles, ettersom man kan slå av hjelpemidlene individuelt. For å motivere deg til å bruke minst mulig hjelpemidler får du bonus etter i hvor stor grad du kjører bilen selv. Jeg anbefaler alle å kjøre mest mulig uten hjelp, det er vanskeligere, men bilfølelsen blir mye sterkere.

En nyvinning for Forza som er lånt fra Grid er muligheten til å spole tilbake i løp. Du kan hvor som helst spole tilbake så langt du vil og forsette derfra. Jeg var i utgangspunktet skeptisk til denne funksjonen, men i praksis fører det ikke til oppstykking eller filing på detaljer som jeg fryktet. Istedet er det en fabelaktig måte å redde et løp som ellers ville vært ødelagt, noe som er spesielt surt dersom det skjer i sjette av åtte lange runder.

Bilpokémon
Nye bilmerker og modeller blir tilgjengelige gjennom progresjonen i spillet. Noen biler vinner du direkte, andre kan kjøpes når du har vunne nok penger. Dette er et velprøvd og effektivt system hvor vanskelighetsgraden naturlig økes etterhvert som bilene blir kraftigere og kraftigere (og dermed mer og mer uhåndterlige). Det er veldig tilfredsstillende for pokémon-genet å få flere og flere biler i garasjen (Got to catch’em all). De fleste blir aldri kjørt, men vissheten om at de står der er god. Vaskeseddelen forteller at spillet inneholder 400 biler, en del av disse er samme modell med forskjellige racingdekaler. Det er uansett nok til å oppleve et stort spenn i både ytelse, pris og historie. Simulasjonen er mer enn presis nok til at det er stor forskjell på å kjøre en bil med forhjulsdrift og en med bakhjulsdrift. For ikke å snakke om firehjulsdrift. Det samme er tilfellet med lette vs. tunge biler samt for biler med midt- eller frontmontert motor.

Alle bilene kan oppgraderes med en hel jungel av deler. For de som liker å fikle med detaljer er dette en kilde til timer med glede. De som bare ønsker å få en eksisterende bil kompetitiv til et løp (det finnes en index til hver bil som gjør det lett å bedømme) kan benytte seg av en egen quick tune opsjon som velger ut deler for å få bilen opp på rett nivå.

Online
Forza har selvsagt mulighet for å kjøre mot andre spillere over xbox live. Du kan hive deg med på første og beste server eller sette opp ditt eget løp med de begrensinger i bilvalg, hjelpemidler og baner du selv ønsker. Enkelt og velfungerende. Når du fullfører et løp får du progresjonspoeng (XP) på samme måte som du gjør i karriereløpene.
Det finnes også leaderboards, enkeltøvelser hvor du blir ranket mot alle de andre der ute i verden – ofte en lett ydmykende affære. Øvelsene spenner fra rundetid på spesifikk bane med spesifikk bil til drag- og driftingløp.

Pimp my Ride
Nye biler kan kjøpes for credits du tjener ved å vinne løp. Det finnes også et auksjonshus der du kan kjøpe biler fra andre spillere. For de med for mye tid finnes det også mulighet til å male bilene dine og sette på dekaler. Grensesnittet er helt ok og antall lag med teksturer gjør at den tålmodige kan lage en bil som er akkurat like stygg som de som kretser rundt i sentrum av et hvilket som helst norsk tettsted en lørdagskveld. Jeg ser virkelig ikke poenget, men spillet tvinger meg heller ikke til å gjøre det.

Autodidakt?
Jeg savner et element som Gran Turismo har: Kjøreskolen. Den består av lang rekke øvelser som veldig tydelig forklarer forskjellige racingkonsepter: svingteknikk, slipstreaming, forbikjøring, etc. Når Turn10 vil nå spillere som trenger hjelp til å bremse er det litt dårlig gjort å forvente at de skal finne ut alle teknikkene selv. Jeg har selv fortsatt glede av alle timene med Gran Turismos leksjoner.

Konklusjon
Forza3 viderefører konseptet fra Forza2 i enda større skala. Det er seriøst i form av solid fysikksimulering samtidig som det er bilfascinasjon i form av et enormt antall utsøkte modeller. Spillet vil kunne glede alle fra arkade-raceren til de som har ratt og Recaro stol foran tven (eller prosjektorlerretet). Det er bare å gratulere Turn 10 med kronen av bilsjangeren. Forza 3 er den nye kongen. For alle som overhodet liker bilspill er dette et trygt kjøp.

Tokyoscore: 95%

Forza Motorsport 3
Utvikler: Turn 10
Platform: Xbox 360

Jeg har alltid likt bilspill. Endeløse runder for å finslipe inn- og utganger av svingene og tuning av bil for best mulig rundetid. Men det har alltid vært noe som ikke føles helt rett. Gran Turismo 4 har ingen mulighet for å kjøre uten ABS, ingen kollisjonmodellering og AI motstanderer som overhodet ikke registrerer at du er der. Forza 2 er langt steg framover, men jeg kan ikke tro at det er så lett å kjøre en blodtrimmet løps-Porsche rundt Nürburgring eller at jeg er istand til å håndtere breisladder med en Ferrrari 360 så lett. De er rett og slett ikke troverdige som simulatorer.

Da RacePro ble annonsert ble det lovet uovertruffen realisme for konsoller. Endelig—det ultimate bilspillet. Et spill som bare fokuserer på å simulere løpsbiler på bane så presist som det lar seg gjøre. RacePro fra svenske SimBin leverer akkurat det. Du kan kjøre i velkjente modi som Time Attack, Single Race og Career. Det er et godt utvalg av nitid modellerte og ekte racebaner samt en tilsvarende stall av løpsbiler komplett med ekte dekor. Vanskelighetsgraden kan gjøres gjennom hovedvalgene Beginner, Semi-Pro og Professional med overstyring av alle detaljer. Forskjellen består hovedsakelig i hvor mye elektronisk hjelp som simuleres, som anti-spinn, anti-sladd og ABS.

Grafikken er spillet svakeste side. Teksturer og rendering er ganske enkel og oppleves som gammeldags spesielt sammenlignet med bil-porno spill som Gran Turismo 5 og Project Gotham Racing 4. Men dette er ikke noe du rekker å feste deg ved når du kjører det du makter, så det er strengt tatt ikke så vesentlig poeng. Lyden føles derimot riktig, det er masser av feedback i form av motorturtall, hjulskrens og vindstøy for å gi deg bedre følelse med hva som skjer rundt deg. Fysikksimuleringen er den beste jeg har opplevd, det er en utrolig detaljeringsgrad. Kommer du f.eks. bortpå fortauskanten i Macau så får det umiddelbare konsekvenser (som at du sladder ut og smeller i vantet). Bilene oppleves også som forskjellige avhengig av vekt, drift på for- eller bakhjul, motorkraft og så videre. Overraskelsen er ganske stor når du har kjørt en liten lett bil en stund og så skal forsøke å finne bremsepunktet i første sving etter langstrekken i en motorsterk og mye tyngre bil. Værsågod å spis grus.

De fleste bilspill er laget for å gi deg følelsen av å være racerbilsjåfør og gjerne underbygge egoet slik at du tenker “kanskje jeg har talent”. Sladder er lette å kontrollere, bilene understyrer lite og hjulene låser seg bare unntaksvis ved innbremsing.  Andre spill kan være helt greie å spille med kontroller. RacePro nærmest krever ratt, pedaler og projektor for et bilde som fanger deg helt inn. Det krever mye og gir mye.

In-game fra RacePro

Men realisme viser seg å være temmelig tveegget. Jeg har aldri fått en så troverdig følelse av å kjøre løpsbil på bane. Jeg aldri spist så mye humble pie heller—RacePro er veldig, veldig frustrerende. Gjør du en feil så får det realistiske og umiddelbare konsekvenser. I Forza 2 kan en sladd rettes opp med et litt flikk med rattet. I RacePro er det som oftest for seint nå rompa begynner å komme skeivt ut. Det er utvilsomt mye mer sannsynlig at jeg ikke vil mestre en sladd i hundre og femti, men det gjør vondt å få illusjonene knust. Har du lyst på den mest troverdige følelsen av å kjøre racebil på konsoll i dag, kjøp RacePro idag. Er du mer glad acadepreget bilmoro og syntes Forza 2 ble dillete detaljert så styr unna.

Score 75/100