Våre svenske venner i DICE har gitt ut en demo av Bad Company 2. Den finnes både for Xbox 360 og for PC. Jeg spilte mye flerspiller i Bad Company 1 og har gledet meg til oppfølgeren. >BC1 har rimelig elegant system for å finne servere og holde sammen med diner venner i party og det er et særs kompetent lag-basert skytespill. Fokuset på å løse oppgaver med laget ditt gir en annen og interessant dynamikk enn death match.

Utfra det lille vi ser i demoen er Bad Company 2 har DICE beholdt det som var stas med BC1 og raffinert de delene som haltet litt. Grafikken er et par hakk bedre. Ikke helt på nivå med Modern Warfare 2, men det blir en urettferdig sammenligning siden Bad Company har mye større brett. La oss bare si at demo-brettet satt til Canada og vinter ser strålende ut – jeg blir klar for kvikklunch og en appelsin helt til kulene begynner å sprute rundt meg. Klassene er endret – spesialisten er borte og utrustning og våpen er flyttet litt rundt for de andre klassene. F.eks. har medic hjertestarter som kan gjenopplive falne kamerater eller brukes som elektrosjokk våpen for å at motstandere. Når du blir drept får du se hvem som tok deg og akkurat hvor han står – det gjør ventetiden til du starter igjen kortere og gir deg muligheten til å fortelle resten av laget ditt hvordan de skal hevne deg. Spesielt nyttig om du blir tatt av en snikskytter.

Jeg gleder meg til spillet komme i fullversjon i butikken fjerde mars. Fram til da får vi trene i demoen.

Det første tegnet på at Dice vet hva de driver med er at de har greidd å motså fristelsen til å lage mange, mange, mange klasser. Tre klasser holder i lange, flerfargede baner:

Soldier – standard fyr, spesialisert i å heale lagkamerater, kan spesialisere seg på å drøsse granater på fiender (og frender).

Gunner – tåler mye juling, gir mye maskingeværjuling, er snilete. Kan bli kjappere etterhvert og kan lære seg å bruke bazooka.

Commando – pusling, men kan gjemme seg, stikke folk i ryggen med kniv og bedrive skarpskyting og andre elskelige småtriks.

Disse klassene er like for begge sider (National og Royal = kamuflert som nazister og allierte). Alle kan, (som i Battlefield-spillene ellers) kjøre både jeeps, tanks og fly, bemanne luftvernkanoner og banne på portugisisk. Alle klasser får xp og får mulighet til å kjøpe seg bedre utstyr og spesialevner etterhvert som de stiger i levels. Og det er det. Resten er kosmetikk.

I hele fjor sørga Team Fortress 2 for at jeg fikk humørspillvitaminene mine. Det kan ligge an til at Battlefield Heroes overtar den rollen i år – fordi det er både kjappere, mer tilgjengelig (det spilles via web-browser) og kan spilles på circa like mange måter.

Rundene er korte, brettene er kompakte, action er instant. Det er mange muligheter for å drepe hverandre på lekne måter. Denne lette, kvikke tonen i stil, musikk og animasjon gjør at du aldri blir sittende forgrummet og ønske død og leukemi over andre spillere. Det er bare å løpe ut igjen og fortsette å skyte/snike/kjøre/sprenge/skratte.

I et spillmarked som ellers domineres av zombies, polygoner, glinsende overflater, puppefysikk og verdener som skal reddes hver halvtime av helter som ville eksplodert om de smilte – så varmer det et mannehjerte å se at det fremdeles finnes marked for spill som fokuserer på noe som livsviktig som humor.

Er det noe negativt å melde? Tja, det kan være litt skaking på serverne, og systemet som regner ut poengene er kryptisk. Men det er bagateller.

Man anbefaler.