Om spillsalg

by casper2306no

Tokyodebatten har kommet for å bli. Sjekk ut debatten så langt, fortsett gjerne diskusjonen i kommentarfeltet.

Torbjørn: Vi ser i stadig større grad at spill kan kjøpes og lastes ned via nettet. Foreløpig er det DLC og eldre spill som er tilgjengelige, men det skal ikke mye fantasi til for å se at også nye spill vil kunne kjøpes på den måten i framtiden.

Trond Ivar: Hva mener du med at det er eldre spill? På PC er det i høyeste grad nyere spill det handler om. Steam har tatt en solid chunk av markedet på få år. Jeg spår at konsoller vil følge etter – særlig de eldste eller minst populære.
Det virker også å være ting på gang år det gjelder mindre indie-titler for konsoller. Unity kan allerede utvikle for Wii, og støtte for Xbox 360 kodes for harde livet for tiden.

Torbjørn: Godt poeng med Steam, jeg spiller bare på 360 og har noen blind-soner. PC-markedet virker to-delt. Den ene gruppen er de som spiller på hva enn de har av pc, typiske er vel at barna spille Sims på samme pc som foreldrene bruker til nettbank. Den andre gruppen er entusiastene som vil ha så bra grafikk som overhodet mulig og ikke liker kontrollere.
Utfra gruppedelingen over vil jeg tro at det er entusiastene som bruker Steam, mens mor, far og pode kjøper Sims på El-kjøp. Entusiastene drar kanskje på Game eller EB Games for å få tak i Special Edition with a figurine, key-chain and a picture book?

Trond Ivar: Tror ikke bare det er bare mor, far og pode som kjøper spillene på Elkjøp – jeg kjøper konsollspill der (eller kjøpte da jeg hadde tilgang til konsoll), og det er ikke alle PC-spill man får på Steam heller (giganten WoW f.eks). Men ellers er det en potensielt god inndeling synes jeg.

Torbjørn:  Hva er parametrene her? Hva er motivasjonen til spillprodusenter og distributører for å fortsette med fysisk salg av bokser i butikk? Hvordan vil butikkene overleve når nedlasting undergraver bruktsalget av spill?

Lasse: For spillprodusenter (dvs. developers og spesielt publishers) så er vel denne trenden udelt positiv, ettersom de bruker betydelige summer på å “trykke opp” og distribuere spill – tenk f.eks. på de x antall millionene med fysiske Halo-bokser som har blitt sendt over hele verden..

Torbjørn: Det er det som er litt pussig – hvorfor distribueres det fortsatt fysisk når det finnes gode alternativ? Er det gammel vane? For å få med seg dem som ikke har internetthastigheter som gjøre det mulig å laste ned store spill?

Trond Ivar: Gammel vane er et godt svar tror jeg. Bare se på motstanden mot små DVD-covre på spill. Folk sa de kom til å nekte å kjøpe spill om de ikke kom i de store boksene de kom i før. I en periode kom spill i DVD-covre, inni store pappbokser – og da var det ikke nødvendigvis med noe ekstrautstyr, som manualer, kart eller plakater. Underlig overgangsfenomen.

Torbjørn: Vi skal nok ikke undervurdere pokémon-genet – det er noe tilfredsstillende ved å sanke fysiske objekter. Selv har jeg klart å holde den dragningen i sjakk når det gjelder spill (selger gamle brukt), men bøker sanker jeg hemningsløst og tapetserer i praksis loftet med paperbacks.

Lasse: Det er selvsagt mye dystrere utsikter for distributører og spillbutikker, og jeg er ikke overrasket over at de motarbeider denne trenden så godt de gang – sist bevist med deres motvilje i retning Sony sin PSP Go, som jo kun selger sine spill online
Jeg har helt klart tro på denne trenden, så spillbutikker må nesten finne en annen måte å rettferdiggjøre sin eksistens – evt. finne nye måter å tjene penger på. Kanskje de kan gjøre som i Korea og transformere seg selv om til internett-caféer? Det er derimot ikke den helt store kulturen for denslags i Europa..

Torbjørn: For oss som forbrukere er spill kjøpt online faktisk en del dyrere enn fysiske spill fordi de ikke kan selges brukt når du eventuelt er lei av dem. Typisk er vel at et spill som kostet 600 kan selges for 200 etter noen måneder. Burde nedlastede spill hatt en tilbakekjøpavtale? Skulle det vært mulig å de-installere og få en del av pengene igjen, der beløpet synker med tiden? For de av oss som har jobb er ikke prisen på spill så kritisk, men for en 17 åring på månedslønn vil en reel pris på 400 kontra 600 bety en del.
Spillbutikkene vil fortsatt ha mulighet til å selge det som må være fysiske produkter: selve konsollen og tilbehør som gitarer, trommer og ratt. Jeg vil også tro at når mor og far skal kjøpe spill til poden, så går de i en butikk og spør hva ungdommen liker for tiden. Å bestille fra en nettbutikk krever i dag at du vet hva du er ute etter.

Lasse: Joda, spillbutikkene vil fortsatt kunne selge de fysiske boksene som er involvert, men jeg vil tro dette er en relativt liten del av omsetningen ift det de tjener på å selge spill – nye såvel som brukte. Ergo ligger det en enorm utfordring her..
Enn så lenge så er det en ganske høy terskel for å kjøpe spill online, både ift det å laste dem ned + ikke minst at man må vite hva man vil ha. Mor og far som kjøper spill til poden vil kanskje søke hjelp i butikken og kan få svar der, evt. hjelp til å velge + tips ift hvordan man kan laste ned disse spillene. Men er dette en “tjeneste” som butikkene kan ta seg betalt for? Hmm, neppe..

Torbjørn: Butikkene kan ihvertfall ikke ta nok betalt til å overleve på det. Pr. dag er ofte prisene litt høyere over disk enn via nettet, så servicen koster. I den grad en kan kalle det service når en attenåring motvillig putter spillet i en gavekonvolutt.

Trond Ivar: Hehehe. Ja, det er i alle fall ikke servicen som gjør at folk velger boks foran nedlasting. Jeg mener ikke å slakte alle ansatte i spillbutikker, jeg har fått fin service av og til, men har ikke opplevd at det er hovedregelen. Og jeg handler ikke bare i julestria heller.

Lasse: Butikkjedenes eksistensgrunnlag er jo i utgangspunktet den service som de tilbyr (i den grad man mottar en slik service), så dette + transportkostnader er årsaken til at spill koster mer over disk. Når deres innsats som en ren “vendor” ikke lenger er påkrevd så er det kun service-ytingen som gjenstår, men som du sier – dette er neppe noe de kan overleve på alene.. Hilsen Captain Obvious.

Trond Ivar: Jeg kan se for meg at spill kan selges over disk fortsatt, men da mer f.eks som kort med koder, som du deretter bruker for å laste ned spillet (omtrent som kontantkort). Unngå hele DVD-plata og utgiftene med den. Men jeg tviler vel på at det vil skje i spesialbutikker for spill, med mindre det skjer en ny, fysisk spillrevolusjon a la Wii og dens ekstrautstyr (ratt, wii fit etc) – det Torbjørn prater om. Vel… revolusjon og revolusjon – det var Wii kanskje ikke – ikke slik mange forventet.

Torbjørn: God poeng med kombinasjonen av digitaldistribusjon og fysisk ekstramateriale. Industrien er nok tjent med en totalt digital distribusjon, men det krever at en svært stor del av kundegruppen har raskt nok internettforbindelse. Jeg antar at det ikke nødvendigvis er tilfellet i hele verden eller hele Europa for den del.

Lasse: En muligens litt søkt parallell her er at dette er litt ala å skru av sendingene for analoge TV-signaler – man kan ikke kutte dem ut før mer enn 95% av befolkningen er sikret et bedre tilbud. Digital distribusjon har fortsatt en vei å gå både ift infrastruktur (dvs. hastigheten inn i stuene til folk) samt læreterskelen for å ta disse tjenestene i bruk. Av disse årsakene alene så tror jeg nok salg over disk vil bestå i en del år til, om enn noe mer marginalisert enn nå – dvs. at det etterhvert kun blir noen få butikker som overlever. Eksempel: I Stavanger (der jeg bor) var det i sentrum tidligere en hel haug med musikkbutikker som solgte CDer over disk, nå er det kun én (1) igjen..

Trond Ivar: God parallell, og du har selvsagt rett!

Torbjørn: Jeg tror spesialbutikker for brettspill og sci-fi/fantasy er et godt bilde på hvor spill over disk handel vil være om noen år. Dette er ting som selges både over nettet og i store bokhandelkjeder. Likevel er det et marked for spesialistene der det mer sære tingene er tilgjengelig og hvor du kan skravle om dverger med en tatovert betjening.

Tom: Det sier noe både om temaet og om min manglende innsikt når jeg avslører at min første reaksjon var “Jøss. Finnes det fortsatt spillbutikker?” Da snakker jeg altså om rene spillbutikker, ikke om spilletasjen hos Platekompaniet eller Spaceworld. Jeg kan ikke tenke meg annet enn at de store kjedene vil være svært interessert i å flytte vekten over på digital distribusjon, så lenge det er de selv som kan tjene penger på det. At ikke de digitalt distribuerte spillene kan videreselges er jo bare noe disse butikkene potensielt vil kunne tjene enda mer på. Og jeg snakker heller ikke om fantasy/scifi/comic book guy-entusiastsjappene, som kommer og går ut fra en hel del andre parametre enn hvorvidt spillene kan lastes ned eller ikke.

Trond Ivar: Jeg kan se for meg at tegneserie/spill-butikker som Outland og lignende etterhvert vokser seg til å bli en slags lekebutikk for voksne, der tegneserier, film, fantasy, spill, merchandise og rare klær tilbys om hverandre. Kanskje med egen bruktavdeling i tillegg.
At man får underholdningsbutikker for alle typer underholdningsmedia under ett og samme tak altså. Vi ser vel kanskje klart trenden allerede.