tokyo

Konseptkunst

Det har etter kvart bygd seg opp ein aldri så liten spelindustri her i landet, ei handfull små (og eit par store) firma har fått fotfeste nok til å satsa på spel og på den måten dyrka fram erfarne fagfolk. Eit viktig felt innan spelutvikling, der vi faktisk har ein del sterke utøvarar, er konseptkunst eller såkalla “concept artists”. Ein konseptkunstnar har ansvaret for å visualisera karakterar, objekt og sjølve det geografiske universet i speluniverset. Det kan vera i ein idefase eller i reint konkret produksjon av visuelle detaljar i eit ferdig spel.

Tokyo.no vil i ein serie presentera dyktige spelutviklarar og høyra dei ut om deira forhold til spel og universet dei ynskjer å skapa.

Øyvind Lauvdahl jobbar som frilans illustratør i Trondheim. Han har i årevis laga teikneseriar og bokomslag/illustrasjonar, den siste tida har han gått meir og meir i retning spelrelatert concept art. Vi har tatt for oss ti av hans konseptskisser og prata med mannen for å høyra kva som ligg bak.

Sofasatan: Ein kompis av meg digga den hofteplata
Øyvind: den ville ikke funket i virkeligheten da. ikke med det beltet.
Sofasatan: ho stikk rompa mot slag etc?
Øyvind: Aye, det var ideen. Men så faller det vel ned med en gang hun skifter på hofta…
Sofasatan: Funky er det uansett!
Øyvind: takk
Sofasatan: Mykje arbeid?
Øyvind: nei, egentlig ikke… hadde en gammel blyanskisse jeg jobba over
Sofasatan: Og kor er spelreferansen?
Øyvind: det fins ingen direkte spillreferanse men den er designet som en tenkt spillfigur. En enkel og grei silhuett, de legg-greiene kan virke som hermes-vinger. karakterdesignet er definitivt inspirert av spill.
Sofasatan: Leggskinna har noko science fiction swung over seg? Svevande greier?
Øyvind: tja, de er nærmest rent abstrakte elementer. alt er bare grafisk design her, en stjernekomposisjon med vertikaler og horisontaler.
Sofasatan: kanskje det er noko av appellen i denne? stjerneform er jo veldig behagelig for auget?
Øyvind: nja, jeg tror heller det er den glossy finishen
Sofasatan: Det hjelp sjølvsagt. og sexy hofteknekk.
Øyvind: aye

Sofasatan: Kven er denne karen? Ein Falloutaktig figur?
Øyvind: Tror ikke det… sansynligvis en pilot at et eller annet slag
Sofasatan: han er godt polstra
Øyvind: ja, og plenty med lommer
Sofasatan: lommer til kva då? Ammo? granatar? fallskjerm?
Øyvind: Det er viktig med lommer. Til penner og brille-etui etc.
Sofasatan: hehe.
Øyvind: denne fyren er temmelig generisk, og siden vi ikke ser ansiktet antar jeg han har skumle hensikter.
Sofasatan: eg besøkte ein maasai-leir ein gong i tanzania som turist. guiden sa at hvis vi hadde kulepenn i lomma ville vi bli drept. fordi dei hatar lærarar.
Øyvind: jeg tror jeg skal begynne å følge den tradisjonen
Sofasatan: lærarar er onde sjølvsagt. Kjem og snappar ungane, puttar dei på skulebenken.
Øyvind: det kan jeg skjønne.
Sofasatan: guiden hadde nok glede av å skremma oss bleikingar.
Øyvind: jeg tipper dette er en slags tanksfører, mest sansynlig jordbunden
Sofasatan: med lysande briller?
Øyvind: nattsyn
Sofasatan: eg fant ein caps på Andresens Vaapenforretning, den hadde innebygd hodelykt
Øyvind: Smart. Man blir kyborg med én gang
Sofasatan: jepp!
Sofasatan: er du fan av krigsspel?
Øyvind: ja, jeg tror det. Førstepersonsperspektiv iallfall.
Sofasatan: du trur det? Betyr det at du er litt sultefora på speling?
Øyvind: veldig

Sofasatan: gleda meg til denne
Øyvind: ah. Dette er en barnespillkarakter
Sofasatan: veldig skummel spør du meg
Øyvind: gøy for hele familien!
Sofasatan: mareritt for heile familien.
Øyvind: selvsagt
Sofasatan: det er Totoro gone bad
Øyvind: hahah aye
Sofasatan: han har ikkje vore mykje i dagslys han der. Litt dypvannsaktig type
Øyvind: En mutert teddybjørn eller noe. ingen fingre eller tær. sprunget ut av mareritt
Sofasatan: Pass opp, han kan daske og bite
Øyvind: aye. ser ut som om han hører hjemme i et slott. En kjeller.
Sofasatan: kanskje ikkje så mykje å vera redd for når han er aleine?
Øyvind: vel. Det sa de om Chucky oxo
Sofasatan: hehe. denne dukkar opp i eit barnespill altså. om det er opp til deg?
Øyvind: det kunne vært morsomt. men sikkert ikke lurt

Sofasatan: cyborg?
Øyvind: mhm, her er det ekstrautsyr på gang ja
Sofasatan: for arbeid eller slåssing?
Øyvind: Dette er nok en kampmodell. Han har antydning til skulderplater, hjelm og blankt stål. Og en del lommer. Ser ikke ut som om han trenger penner kanskje…
Sofasatan: hehe. Han treng plass til pussefillene sine, kanskje. Og litt ekstra olje og sånt.
Øyvind: aye. mulig armene folder seg bakover på en eller annen uavklart måte
Sofasatan: vanskelig for han å lesa på kvelden. Med så lav albue
Øyvind: tror det er to ledd der
Sofasatan: han er i allefall vanskelig å tippe over
Øyvind: aye. dette er nok nærkampsmodus
Sofasatan: men han har ikkje mykje å stille opp med mot ei hagle e.l?
Øyvind: det er sant. rustning senker farten, denne karen beveger seg raskt
Sofasatan: ein flokk med sånne kunne vel fått til noko
Øyvind: sikkert kjekk å ha i en lagerjobb, han kunne nådd langt
Sofasatan: det har du greie på? lagerarbeid?
Øyvind: hehe. aye.
Sofasatan: hehe. don´t mention the war?
Øyvind: hahaha, mhm

Sofasatan: spill?
Øyvind: kanskje? virker litt episk. hvem er den skikkelsen? hva er de tårnene? og hva er bak tårnene? liten rød skikkelse i masse blått men ingenting er egentlig avklart.
Sofasatan: herlig “tilfeldig” tekstur, imponerande at digitale verktøy kan gje så organiske effektar
Øyvind: ja, det er mye muligheter
Øyvind: men det er repetisjon i kaoset.
Sofasatan: Repetisjon?
Øyvind: vel, det er mer som å bruke trykk enn f.eks pastell. fordi det er ikke reelt organisk. digitalt organisk går mye ut på å skjule sporene, etter min mening
Sofasatan: ashley wood sa at dei fleste gongane folk blir imponerte er når noko er malt på gamlemåten
Øyvind: aye
Sofasatan: “korleis har du gjort det der?”
Øyvind: enig, et raskt akvarellstrøk med litt tørr pensel vil gi en uendelig mer variert tekstur en dette
Sofasatan: det er fiffig. så langt har det altså kome med cgi. ein blir ikkje lenger imponert av alle mulighetene teknologien gjev, ein blir overraska over alle begrensingane
Øyvind: hehe, aye
Øyvind: men det kommer litt an på hvordan man ser på det. lys er det nye mediet.
Sofasatan: oljemaling er vel strengt tatt litt tidkrevande for concept artist arbeid
Øyvind: det kommer nok an på
Øyvind: miyazaki jobber mye med vannmaling. Det funker bra det

Sofasatan: kva går dette spelet ut på?
Øyvind: hm
Sofasatan: gladiatoraktig figur
Øyvind: aye, med en ulv eller en hund. Denne er veldig åpen. Settingen er uavklart.
Sofasatan: fallout vs Gladiator?
Øyvind: kan like gjerne være på en annen planet dette. fanasty/postapokalyptisk. hunder/ulver i spill er forresten digg. Som i for eksempel Fallout.
Sofasatan: javisst, ein blir knytta til dyret, sjølv om dei oftast berre er i veien og må passast på heile tida. merkeleg at det fungerer så bra i spel?
Øyvind: Tja, det gir mange muligheter. “kjæledyr” er følelser, mens menneskelige npc’er bør være kompliserte
Sofasatan: godt poeng, det er lett å lage AI for ein hund, sidan intelligensen er såpass lav…
Øyvind: Ja, det er generelt lettere å investere enkle følelser i dyr. Helt fra fra Of Mice and Men til Fantomet.
Sofasatan: kanskje bimbo-AI kunne vore ei nisje

Øyvind: Ogre Slayer tror jeg dette bildet heter
Sofasatan: samme gladiatoruniverset?
Øyvind: nei, dette er litt mer straight forward, hack and slash
Sofasatan: han har veldig god hud til å vera ein hacker/slasher
Øyvind: hahaha, veldig
Sofasatan: Brukar mykje god lotion
Øyvind:Man må jo tenkte taktisk… trekke kvinnelige gamere
Sofasatan: evt homoerotisk?
Øyvind: hva het han fyren som spilte alv i ringenes herre
Sofasatan: ja bloom, Orlando
Øyvind: ja visst, ja visst, vifte med sverd og greier
Sofasatan: men denne har musklar… kanskje det er skulderputar
Øyvind: nja, ikke spes muskuløs. smale skuldre. veldig smale skuldre, egentlig
Sofasatan: hehe. for sjangeren kanskje?
Øyvind: ALTFOR smale skuldre, faktisk.
Øyvind: ja. Den tvetydigheten er forresten bra. ikke i konsepter, men i illustrasjon
Sofasatan: kva er tvetydigheta her?
Øyvind: de smale skuldrene og den rene pene huden?
Sofasatan: det fungerer med bloom og
Øyvind: aye
Sofasatan: usansynlege karakterar appellerer alltid

Sofasatan: Eg likar denne
Øyvind: ja, den er litt fin. vanligvis konfronteres helten med den mørke avgrunnen. her er helvete blendende hvitt. jeg liker idéen bak denne skissa, men komposisjonen er slarkete.
Sofasatan: eg likar komposisjonen. kanskje fordi den er så … omvendt
Øyvind: lurer sikkert en del polarrev og isbjørner der ute, og stakkars mannen har bare en stokk. ikke lue en gang.
Sofasatan: han ligg svett an ja.
Øyvind: det som er fint med slike bilder, er at de er åpne for tolkning
Sofasatan: ja det triggar idear hos alle som ser det, og ikkje minst om ein ser det for seg som eit spel
Øyvind: problememt er at de blir dødskjedelige om tilskueren ikke har lyst til å delta
Sofasatan: hehe. jævla idiotar.

Øyvind: sjaman
Sofasatan: den er feit då
Øyvind: ja, ok design. her er det ingen form, bare design.
Sofasatan: klart han får tillit i den drakta der?
Øyvind: ja, jeg synes den funker. lagde to tegninger innen dette konseptet, tenkte meg en slags skogsklan med bjørn som totem. sjamanen har kontakt med den andre siden, altså er han kledt som en død bjørn. her tenkte jeg bare “ok, lag en primitiv klan…basert på et eller annet dyr”
Sofasatan: eg likar den klubba
Øyvind: aye. ser at det er en slags pose i den ene enden. iallfall en tøybit surret fast
Sofasatan: ja det er rart
Øyvind: sikkert litt magi nedi der
Sofasatan: urteblanding?
Øyvind: aye. Han skulle forresten hatt mer lommer
Sofasatan: hehe. Det blir aldri nok lommer?
Øyvind: Nei. Det er helt sant