tokyo

Left 4 Dead

Left 4 Dead
Valve 
Platform: Xbox 360
Testet av @casper2306no

Først av alt – Left 4 Dead er et spill hvor du skyter infiserte, ikke zombier. For gameplay og historie er det ganske likegyldig, men en blir nysjerrig når utgiver er så påpasselig med å gjøre distinksjonen. Det ser ut som begrunnelsen er en akademisk og old skool definisjon av hva en zombie skal være – The Guardian har en oppklarende og underholdene artikkel her. I korte trekk – Zombier er en metafor for døden – de kommer sakte, men ubønhørlig. Det finnes ingen måte å unngå dem, det uungåelige kan bare utsettes gjennom kløkt. Den uglesette filmsjangeren har altså en helt klar dybde…

Motstandernde i Left 4 Dead er så absolutt ikke saktegående metaforer for døden, de løper. Raskt. L4D har ikke noe vesentlig plot, du og tre andre er de eneste igjen som ikke er infisert og må på fire ulike brett komme dere til endes for å bli reddet. Hvert brett er tematisert som en film—Blood Harvest, No Mercy, etc. komplett med plakat som innlastningsskjerm. Det er tydelig at utvikler har gått grundig inn i materien, for nettopp den klassisk gruppedynamikken i en zombie/infisert film er det sentrale i L4D. For de som ikke har sett zombiefilmer på en stund så krever sjangeren at hovedpersonene er en liten gruppe mennesker, uten noe til felles, som må legge fra seg overenstemmelser for å kunne overleve. På veien blir vi kjent med dem, mest gjennom kranglingen, hver gang det oppstår en presset situasjon. Altså minst en gang i kvarteret.

L4D er et spill som er bedre jo flere som spiller sammen. Helst fullt sett: fire venner. Spillmekanikken krever tett samarbeide, den som forsøker sololøp vil fort bli tatt ned av zombiene de infiserte. Og det er nettopp dette som er spillet — de små kranglene som oppstår når en gjør noe dumt på egen hånd og må reddes. For alle må holdes i live om en skal ha en sjanse mot hordene av infiserte. Følelsen av felleskap og suksess er sterk når en får reddet seg inn med så godt som ikke noe liv igjen. Eller når tre av fire kommer seg til redningsfartøyet mens sistemann roper (eller bør rope) “Go on without me!”. L4D er en spill som skaper situasjoner som man husker og stadig kommer tilbake til: “Husker dere når …”. En god runde vil ofte føre til en liten epost storm med diskusjoner og mimring dagen etterpå. 

Spillet har to modi: Du og 0 til 3 venner mot enten AI eller en gruppe andre spillere. I første modus er dere alltid de overlevende, i den andre (versus) veksler lagene mellom å være overlevende og infiserte med spesielle evener. Begge har sin sjarm og takket være dynamisk plassering av motstandere og regulering av vanskelighetsgrad er gjenspillsverdien høy. Jeg har spilt det jevnlig siden det kom ut og er på ingen måte lei.

Produsjonskvaliteten er skyhøy som man forventer fra Valve (“it’s finished when it’s finished”). Grafikk og lyd er ikke spektakulære slik som i f.eks. Far Cry 2, men utrolig effektivt. Anbefaler alle å kjøre igjennom Developers Commentary for å høre hvor mye jobb som ligger i detaljene. 

Score: 92%

Kjøp Left 4 Dead på CDON.