tokyo

Call of Duty: World at War

Call of Duty: World at War
Activision
Platform: PC, PS3, Xbox 360, Wii
Testa av @Stiand (Xbox 360)

Steintrappene utenfor Riksdagsbygningen er strødd med døde soldater. De fleste er nazister (jeg har selv drept flere av dem), men en god del er mine kamerater fra den Røde Armé. Vi stormer opp trappene, jeg skyter en soldat som kommer løpende mot meg med blafrende våpen. Han faller. Jeg løper videre. Vi tar oss inn i Riksdagen. Den store salen er full av tyskere. Jeg løper opp en sidetrapp til galleriet, der har jeg utsikt over hele salen. Jeg ser en tysk soldat presse mine kamerater tilbake med en flammekaster. Den enorme flammen står ut fra våpenet, og sprer død og fordervelse. Jeg reiser meg opp, tar sikte på bensintanken han har på ryggen,  holder pusten, og trekker av. Tanken eksploderer. Når røyken legger seg er soldaten søkk vekk. Boom, baby!

Filmatisk musikk
Fete gitarriff akkompagnerer oss mens vi kjemper. Er det høy fart og mye action, er musikken røff og kjapp. Er det mistenkelig stille rundt oss, med fare for at fienden gjemmer seg bak neste hjørne, er musikken lav, dirrende og intens. Når vi vinner slaget, blir musikken storslått og heroisk. Det føles som en film, bare at jeg er i den, jeg styrer handlingen. Når stemmen til Gary Oldman kommer inn, og med russisk aksent sier «Good work, comrades!» er filmfølelsen komplett.

Varierte våpen
Call of Duty: World at War er basert på samme motor som det prisbelønnede Call of Duty 4: Modern Warfare, og har tatt det beste fra dette – blant annet den glimrende dramaturgien (hvem hadde trodd at en FPS med dramaturgi skulle gå an?) – og bakt det inn i 2. Verdenskrig-settingen. Resultatet er et krigsspill som føles langt mer filmatisk enn sine forgjengere. At før nevnte Oldman, samt Kiefer Sutherland, har lånt stemmene sine til spillet hjelper også. World at War innfører også en rekke nye kjøretøy og våpen som man får bruke underveis, hvor rosinen i pølsa utvilsomt er den nyinnførte flammekasteren. Den er spesielt effektiv mot japanske kamikazesoldater.

To simultane kampanjer
Spillet veksler mellom to kampanjer, hvor man spiller henholdvis amerikansk soldat i Japan, og russisk soldat i Stalingrad, og senere Berlin. Som disse kjemper man seg gjennom en rekke historiske slag, deriblant raidet av Makin Island, slaget om Stalingrad, slaget ved Okinawa, og russernes gjenerobring av den tyske Riksdagen i Berlin.

Zombiebonus
Når spillet er fullført får man en lekker bonus: Minispillet Nacht der Untoten (De udødes natt), hvor man, enten alene eller sammen med andre online, må bekjempe horder av nazi-zombier som har stått opp fra de døde. Stemningen i minispillet er fullkomment creepy, og spillbarheten så bra at jeg gjerne skulle sett det utviklet til noe større – gjerne enn egen fullverdig spilltittel.

Blant FPS-eliten
Call of Duty-serien har siden starten vært blant de beste førstepersons-skytespillene. Med World at War har de befestet den statusen.

Score: 85 %

Kjøp Call of Duty på CDON.

4 Comments

    Ang. dramaturgi: Både Half-Life 2 og BioShock byr på temmelig mye dramaturgi i en FPS-innpakning.

  • Joda, du har rett i det. Det var satt litt på spissen, mer som «hvem hadde trodd for 5–10 år siden, at man kunne lage FPS med dramaturgi?»

  • 10 år siden?

    Hva med de som hadde spillt Half-Life?

    Lenger siden?

    De som hadde spillt System Shock 1?

    Ikke meningen å kverulere… Måtte bare benytte sjansen til å nevne to av mine favorittspill noensinne… ;)

  • Hm, mulig jeg må kjøpe dette når jeg går lei av å spille COD4 online :)

Leave a Reply