underscore

Sushi Fåbarnsmor: Prøv å se for deg en hake…
Mordecai Permafrost: Jeg ser for meg en liten pølse…
Sushi Fåbarnsmor: Nei! Nei! Du skal se for deg en hake!
Mordecai Permafrost: Jeg ser bare en pølse.
Sushi Fåbarnsmor: Prøv hardere!
Valuta Hitlermassasje: Hvis du ikke får det til må du slepe sennepsfuglen rundt og rundt i snekkerverkstedet!
Mordecai Permafrost: Men jeg klarer det jo ikke! Skal jeg straffes bare fordi jeg har lav rotasjonsbrilleverdi? Jeg har en lege-erklæring på at jeg har lav…
Valuta Hitlermassasje: TYST
Mordecai Brilleverdi: Men…
Valuta Hitlermassasje: TYST
Mordecai Permafrosk: M…
Valuta Hitlermassasje: SH
Mordecai Permafrosk:
Valuta Hitlermassasje: Hent rockepønkeren! (klapper i hendene)
Tiffany Strålegås: Værsågod, mylord
Valuta Hitlermassasje:Takk
Rockepønkeren: Hirtshals
Valuta Hitlermassasje: TYST
Rockepønkeren: Santiago
Valuta Hitlermassasje: TYSTNAD!
Rockepønkeren: Lima Durango Katthult Dallas Normandie Fevik!
Valuta Hitlermassasje: Brylkrem og hepatitt!! Når jeg ber deg være stille…
Rockepønkeren: Durham
Sushi Fåbarnsmor: Smack my bitch up!
Mordecai Permafrost: Egmont on my mind
Tiffany Strålegås: Ett minutts stillhet for alle de som døde ellevte september!

Så var det dette med tid igjen.

From : Marietta Mcrae
Reply-To : "Marietta Mcrae"
Sent : Thursday, May 20, 2004 10:41:37 AM
To : fluhartberg@hotmail.com
Subject : born Ci@lis


| | | Inbox

healthy
g Generi-c Cia-lis g~et ha-rd up/to *36+ hour^s t
lopsided
http://schlesinger.uizck3.com/py/

electron daytona sault conservative carcinogenic ncr nobleman bryan bramble
morgan o'donnell copernicus mutter cargo flatland congressman gilbertson
topologize aesthetic shepherd lindbergh november banjo barbarous frontiersmen
admiral pyrolysis stuyvesant sherwin geometrician patrimonial polygonal
potpourri stephenson amen coddington cyrus shakespearean tolerate invidious push
transite friar waals zing seismic nosebleed alsop belie impolite collapse
acquire omniscient lockstep caucasian cody retaliatory mien discreet
ascendant indemnity dynastic germicide bugging baronet jay annulus agglomerate
howdy wrongdo concomitant persona cotty cipher tinkle zebra polariton binghamton
costa spec trauma airpark chromatic fmc convolve oneself juridic ripoff bore
baleful unix cathodic brew chastity erg wilshire bingham reverberate dreyfuss
commandant bitt victorian riga balloon curbside tradition weekday hoboken
recombinant sierra wore basswood lund doe cockeye abstruse spandrel fleming

Pinse nyheter spesial.

Tre grevlinger mener å ha løst gåten med intetsigende propellerende elektroner i skogholt.
Dyrene i nordre skoger har lenge hatt problmer med dette fenomenet som gjør at deler av en motsatt skog blander seg inn i den naturlige skogsdriften. Det har oppstått en debatt om hvorvidt de propellerende elektronene utgjør en naturlig del av livet i skogen og om at det derfor er etisk riktig å fjerne denne paralelle skogens sporadiske "besøk". I farvannet av dette har enkelte arter startet organisasjonen Motpol under slagordet "Antiskogolt-en del av det naturlige miljøet". Samtidig holder organisasjonen "Nei til stoppende lastebiler" på med en labbunderskiftsaksjon for å få en stopp for stoppende lastebiler som stopper opp midt på natten.

*************
En hemmelig agent som har jobbet under cover i over 40 år slapp opp for drivstoff på E6 natt til torsdag opplyser en SpionGPS utstasjonert ved en dyp kiosk. Etter å ha beveget seg anonymt bort langs veien i en halv time oppsøkte han hjelp hos forbigående kjøretøy. klokken 01:12 stoppet en lastebil og etter dette har agenten igjen tatt ibruk tittelen "hemmelig agent".

*************************
En Portugisisk vedhogger har nå gått ut i lokalavisen etter at trær på mystisk vis har forsvunnet idet han skal til å hugge. Mannen som ikke er organisert har gått ut i sin egen lille streik og saken har fått store presseoppslag verden over. Portugisiske myndigheter har uttalt at de har satt en hemmelig agent på saken, men det har enda ikke skjedd noe som helst.

Dagbok.

Kjelleren på Uelandsgate 29, september 1992.

Finnen Mikal sitter på huk, tannbørsten i hånden hans gul plastikk, en hatt av filt.

Ta deg sammen Mikal, sier jeg. Jeg orker ikke se på ham en gang. Han reiser seg.

Jeg vet at han ikke skjønner norsk men jeg sier det en gang til. Ta deg sammen.


Sommeren 1993.

Smør. Store mengder smør. Jeg vet ikke hvor det kommer fra, jeg skjønner ikke hensikten, men et hav av smeltet smør omkranser meg og fører meg østover. Krakow. Lublin. Brest.


St. Hans-aften 1995.

Spielbergs hollywoodcaust Schindler's Liste har premiére på Klingenberg. Jo Benkow vrir seg i orkestergraven – men hvor er Ingeborg Moræus Hansen? En opprørt Terje Sjølie tar første hydrofoil tilbake til Halden og skulker trøkkførerkurset i 3 uker for å forbedre sine seismografikunnskaper. Jeg er overbevist om at vi kan knekke jødetruselen ved hjelp av seimografi, sier han til Vigrid-posten. Nøkkelen til et hvitt Europa er full oversikt over enhver bevegelse i jordskorpen, mantelen er den nye østfronten, målet er en arisk litosfære innen 2010! LEBENSRAUM!!!!


16. juni 1995.

Doktor Selmalagerløf Brølape påtar seg å operere bort Arbeiderpartiets samlede valgflesk ved hjelp av liposuksjon, og garanterer at statsminister Gro Hambro Brundtland kan byttelåne bukser med Jørgen Kosmo innen han er ferdig med henne. Kosmo sier en kommentar at han bare bruker børek som benklær.


1997.

Trent Rembrandt Heimlich reiser Bøler rundt på stylter, får rømmegrøt som belønning. Blir dritsur. Melder seg ut av Vaskebjørnens Venner. Smelter tolv gafler på Glasmagasinet. Melder seg inn i Snørrguttene. Får dampveivals i hurtigsvarspremie. Blir glad igjen.


torsdag 2000.

Allen Ginsbergs dødsdag markeres ved å vaksinere alle landets tredjeklassinger mot røde humler. Gjødsel fraktes i kjerrer mot hovedstaden, men må snu når de kommer til bomringen. Gisken Armand snubler i en hettegenser, forstuer ganen.


Nåtid.

Pølse? Våt pølse? Tilbudet lyder fristende, men jeg haster videre. Jeg har et viktig møte med to illsinte forretningskvinner om noe hjembakt brød, og jeg vil ikke komme for sent. Selvfølgelig kommer jeg allikevel tretten minutter for sent, og avtalen går i vasken. Jeg tilbringer resten av dagen på klosettet, hvor jeg kommer til den slutning at det beste er revet ost når man snakker om kjøkken og kjøkkenskuffer og sånn. Hvorfor har noen plassert en ørliten hval på den sporadiske fotsoneterapeuten forresten? Hevnaksjon? Tristesse…

Mens jeg er inne på temaet tid; Om dere har mye av det til overs kan dere kanskje investere det her.

Kolla skorpan!

Jeg tror det er fordi vi alle er så redde for å poste her på tokyo 7000 hvis vi ikke har
A! Noe vettugt å si
B! En link å krydre hverdagen med











"

Jeg bare følte at dere fortjente å se dette.

Og så la jeg merke til noe, med dette nye blogger.com-grensesnittet: at tokyo zoo fortsatt har mindre poster enn dongeryprat noensinne hadde! Åssen er det mulig? Det var jo praktisk talt bare meg og reking som diskuterte foiler versus bonnie tyler.

Nissen sin slede nødlandet ved hull 19, like ved det stedet hvor sauene hadde beitet for mindre enn to minutter siden.
Ulven lå på toppen av en ås et stykke unna med kikkerten mellom labbene og snøftet. Det var jo jævla typiske greier at nissen måtte nødlande akkurat der når han, etter tre uker med intens spaning, hadde oppdaget flokken med idiotsauene. Han kikket enda en gang ned på åstedet.

-Dette var da en blek nisse.

Privatetterforsker Marko Laser la to fingre under tungen til nissen og rykket til.

-Tyggis...

Eieren av golfbanen, Tor Erik Strømssving, klødde seg i hodet.
Marko Laser holdt den våte tyggisen opp i luften med to fingre.

-Si meg, når begynte nissen å tygge tyggis?

Kløingen vedvarte mens Laser dro frem en lupe av gigantiske proposisjoner. Tor Erik hadde aldri sett en slik fancy lupe før og Marko, med sin enorme persepsjon avbrøt stirringen.

-Det er en Friksjonsfri Esoterisk Lupe fra Østerike. Den selges ikke lenger.

Golfeieren nikket, nå med begge armene rett ned langs pressen på kaki-shortsen.

-Er det mulig å fjerne nissen fra banen mon tro?

Herr Strømssving var naturlig nok bekymret ettersom en stor og grand turnering skulle begynne om en halv time.

Marko strammet sløyfen, knuget på klokken og stappet pipen i munnviken og tygget litt på enden.

-Min gode herremann, ikke engang Kongen av Afrika får flytte på dette liket før jeg har gransket hver minste detalje. Ikke engang hvis Sir Lancelot selv hadde kommet løpende med sverd i neven. INGEN! Flytter julenissen.

Marko Laser tente i pipen, pattet to ganger og bøyde seg deretter ned med begge hendene på knærne før han tenkte høyt.

-hmm... Det er juli måned, 24 grader i skyggen og blomster og bær henger på trærne. Hvor var du på vei nissefar, hvor var du på vei?

Eg går framleis rundt og trur at livet mitt ville blitt vakrare om eg eigde ein robot.

Kan mokasiner flyte, tenkte Idun. Hun kjente den kalde brisen fra sjøen treffe varmen fra bålet. Ved siden av henne lå Rigmor i soveposen sin og halvsov. Kan Rigmor flyte? Idun hørte Reking og de andre guttene skravle oppe ved bålet. Noe om kamelhår, hestekrefter. Ordene deres blandet seg med lydene fra naturen, av og til hørte hun ikke forskjell på gresshopplydene og Murrik sin hese latter. Murrik var ålreit. Hun hadde vært skeptisk til ham i starten. Det var nok hestehalen, hun hatet hestehaler. Men allerede i løpet av dagen skjønte hun at han var en glup fyr. Ikke sånn matte-freak eller en sånn som kunne alle hovedstedene i Afrika, men en sånn man kunne preike med, om alt likssom. Nå satte noen på en radio. Kris Kros med Jump. Idun elsket den sangen. Med ett blei hun forbanna. Helvetes Rigmor. Tjukke, udugelige Rigmor. Hvorfor skulle hun legge seg så tidlig på en telttur? Og hvorfor i alle dager hadde hun selv blitt med på det? Det var vel det å bli sittende sammen med de tøffe gutta antagelig. Reking begynte å bli brisen og hun likte ikke det. Likte ikke åssen han forandra seg og begynte å skyte og slenge med leppa. Men de hadde det i hvertfall gøy, og der lå henne og Rigmor og sov? Hun kunne gå opp til bålet. Si at hun ikke fikk sove. Helvete heller. I morgen skulle de jo hjem igjen, det var nå eller aldri. Hun kløv ut av soveposen og lurte på om det ville være vel vågalt å komme til gutta bare i truse og t-skjorte. Hun dro på seg jeansen. Den luktet bål og granbar. Gutta lo når Idun kom snikende fram mellom buskene. Hjelp, et troll! sa Reking. Typisk han. Murrik var den eneste som ikke lo. Det var noe anderledes med ham nå. Håret. Han hadde tatt ut hestehalen. Håret hang tøft ned på den ene siden. Slik gitaristen i Extreme hadde. Han tok fram gitaren. Har du en ønskelåt, eller, Idun? Gutter! Gi henne en drink a! ikke vær så gnukne. Idun ble flau. Fikk ikke sove, sa hun forklarende. De gav henne en stor speiderkopp med noe som lignet på solo. Det smakte solo også, men med en ekkel ettersmak. Så begynte skogen å snurre. Det siste hun husket var at Murrik spilte gitar. More Than Words. Så ble det helt mørkt.

Noen som vil jobbe sammen med meg?

Tsarens bevegelser 2

Det var en rolig sommerkveld. Henrik stod på rommet sitt og forberedte seg mentalt før den store talen.
"Jeg er den russiske tsar! Jeg er faen meg den russiske tsar!!"
Han banket i bordet foran speilet. Papirene med talen falt ned på gulvet. Før tsaren rakk å bøye seg ned for å plukke dem opp banket det på døren.

"BANK BANK!!!!!!!!!! DETTE ER KGB!" hørte han utenfor.
Henrik skvatt til og falt så lang han var.
"Vent litt!", skrek han av full hals. "Faen...".
Henrik kastet det falske håret i veska si og åpnet vinduet.
Rommet hans var i 3. etasje. "FAEN!".
Døra braste opp. Inn i rommet spaserte tsarens personlige tjener.
"halla hva skjer a", romlet det ut av Lupus, tjeneren.
"Men i helvete, Lupus! Drit nå i det der a!". Henrik var fryktelig oppgitt.
Lupus plukket opp talepapirene som fortsatt lå på gulvet.
"jeg skulle bare melde fra om at datteren din er forsvunnet ikke sant"
"Kode fiolett?! Hvorfor sa du ikke bare det? ÅÅÅÅÅÅHHHHHHHH1!"

Henrik dro en avor og forsvant ut der Lupus hadde gått inn. Men det han ikke visste, var at akkurat da stod Lupus og fortærte papirene! En sjebnesvanger avgjørelse tatt av Lupus Beregmony The Third!

Det sies at det siste man hørte fra Henrik den Russiske Tsar, var mens han beina gjennom slottet sitt.
"Må finne Murrik... Må finne Murrik..."

Murrik fester flagget

Enchiladas og grateng i samme måltid!? ropte Murrik. Mutter svarte ikke, hun var i det humøret. Bare satte frem en pepperkvern og noen servietter. Sheezes! Sa Murrik. Hva skjedde med informasjonssamfunnet? Hvor ble det av blomsterbarna? 68-erne? Mutter hørte på radioen. Noe med valgdagsmålinger og kabinettspørsmål og masseødeleggelsesvåpen. Dagsnytt 18.

ÅH DERE VOKSNE! DERE ER SÅ SKREKKELIG RIGIDE! JEG DRAR PÅ SYMRA OG SER PÅ BEETLEJUICE 2 – THE RECKONING! Døra smalt som et plekter bak Murrik.

Etter filmen satt Murrik på Burger'n og fordypet seg i en Double Cheese latte. Han hadde mye å tenke på. Skolen var kjip, men what else is new liksom? Men det var dette med Matteus da. Matteus var den nye husflidlæreren. En ganske fresk fyr, egentlig. Spilte fotball med gutta i storefri og greier. Og han hadde kommet bort til Murrik etter siste time en dag i forrige uke og gitt ham noen pamfletter og sagt at han burde ta en titt på dem. Så hadde han bare gått.

Og der stod Murrik med informasjonsmateriell fra Jehovas vitner i hånda, sikkert fem forskjellige hefter. Var Matteus med i Jehovas vitner? Det virket så underlig, er det ikke de som driver å bader med klærne på og står ute i soloppgangen og kaster rundstykker og står utenfor Steen & Strøm og spiller trekkspill og harmonium og sånn? Matteus virket da egentlig helt normal, bortsett fra den 90000 meter lange føflekken på den bakerste jekselen nederst til høyre. Kanskje denne religionen var noe for ham også? Han begynte å bli litt lei av pinsebevegelsen uansett, og han følte at det mosaiske trossamfunn ikke hadde noe å tilby ham, selv om han riktignok elsket kosher-mat. Halal var også ganske godt egentlig. Kanskje han skulle bli scientolog? Eller joine Jesu Kristi Kirke av de Siste Dagers Hellige? Syvendedagsadventistene… nei, det er kanskje det samme som scientologi? Han følte seg svært usikker.

Alt dette satt Murrik og tenkte på mens han satt der på Bøler og drøvtygget på dagens junkfood. Han tok en slurk av XL-1-flaska. Dette er mitt blod. En bit til av burgeren. Dette er mitt legeme. Han visste hva han måtte gjøre. Plutselig satte det seg ned noen på setet ovenfor bordet hans. Det var den russiske tsaren, Murrik kjente ham igjen fra bildet i heimkunnskapsboka. Har du sett datteren min, Anastasia? Tsaren hadde en bekymret mine. Ja faktisk, nevnte Murrik høylytt. Hun var hovedingrediensen i burgeren min. Men nå er hun borte; jeg har spist henne opp.

Tsaren var tydelig skuffet. Med et stønn og en lynkjapp kengubevegelse hadde han minesveipet hele lokalet og var halvveis tilbake til syden igjen. Murrik var alene. Helt alene på en stol. Alene med nevene sine, som hamret og banket. Denne ustoppelige bankingen dag og natt, som fra en ivrig, lengtende språkvask.

El Goog !

this is a test...

siste viktige begivenheter verden over

En sjaman fra araberland gikk i dag opp til muntlig eksamen i faget "tidsstopp". Studenten som har gått på skole i en ørken i over 13 år, strøk forøvrig så det holdt da han fikk jernteppe på hovedspørsmålet "Hvordan
stopper man tiden?".
"Nå blir det peyote i en måned!" uttaler den slitne studenten.


En albaner vekket stor oppsikt da han kontaktet pressen og fortalte om hans ville utopiske prosjekt. I over 40 år har han og hans 3 brødre forsøkt å bygge et replika av hele Albania, 40 meter under jorden. De måtte desverre avbryte halvveis, da det viste at de hadde bygget i feil målestokk og husene var kun 1/3 av normal størrelse. Brødrene vurderer nå å lage den første dvergebyen i verden.


En lege har nå utviklet et slags skrå-vater-laser som menn kan feste lik et belte og skru på når de skal pisse. Strålen viser ikke bare hvor du skal pisse, men den er ladet med et kjemisk stoff (Raposett Scevia) som trekker til seg urin og dermed leder pisset ned i toalettet uten at det er mulig å gjøre menneskelige feil.
Flaskehalsen er at laseren er vanskelig å stille inn og styrkesynkronisere slik at en må ta et sertifikat som kan vare så lenge som 23 døgn.

Rekings fødselsdag

Det var det året han fylte 15. Han hadde akkurat pakket sammen eiendelene sine i den fine lille kofferten, den med bilde av Snusmumriken på. En flaske hostesaft, en brille, kalkulatoren han fikk i dåpsgave, statuen av den lille storken – alt var der, alle tingene hans. Nei, vent! Det var noe som manglet. Reking så seg rundt i værelset. Blikket falt på den tomme kommoden, alle skuffene gapte som spurveunger som ventet på mat. Garderobeskapet var like tomt, og det var ingen ting igjen i balja bak døra. Men det var noe som manglet, én liten ting. Reking hadde telt tingene sine da han pakket dem ut for fire uker siden. Nitten ting hadde han hatt med seg til dette gudsforlatte stedet. I kofferten hans nå lå det bare atten.

Selvfølgelig! tenkte Reking høyt, og skvatt av sin egen stemme. Kyllingbenet mitt! Kyllingbenet han hadde spart på fra det deilige koldtbordet på likvaket til onkel Gosselaar. Han husket tydelig hvor han hadde lagt det, og det var veldig stort til et kyllingben å være, så det var rart om det hadde kommet bort. Noen måtte ha tatt det. Noen måtte ha stått på en stol for å rekke opp til hemsen med den hensikt å bortføre kyllingbenet hans! Tanken gjorde ham vill og striks. Med to skritt var han borte ved hustelefonen. Men nei, han kom på bedre tanker. Han ville ikke lenger spille rollen som herskesyk godsherre, han ville ikke bli som sin far, måtte ikke!

Litt senere på toget sov han med hodet mot vindusruten. Det undulerende Østfoldlandskapet og svillenes taktfaste rumba hadde dysset ham i søvn allerede ved Mosseporten. I drømmen var han en auteur, en krysning mellom Pier Paolo Pasolini og Arlo Guthrie, og han skapte verdens søteste marshmellow – manet den frem med sine egne hender. Han satte seg ned for å spise skaperverket sitt idet han innså at det hele bare var en drøm og toget saknet farten.

På perrongen ble han møtt av den gufneste blomkarse han kunne tenke seg, og en stemning av lettet forferdelse bredte seg over ham da han så sin biologiske fetter stå og vente på ham. Etter 1814 hadde ikke familien til Reking vært helt seg selv. Han husket godt hvordan det hadde vært i gamle dager, da selv jødene måtte bukke når familien Reking hurpa forbi i en karjol av 14 karat Kongsberg-sølv. Noen hadde låra en Radionette reiseradio på hodeputen. Meksikansk lavmål, tregenerasjons klezmermusikk og septiktanken rundt på NRK P3. Nå nå nå nå nånå nå nå nå nå.

Jeg visste at folk gjorde det
Men jeg visste ikke at det fantes en slik tjeneste
Men det visste vel dere andre

Jeg kippet av meg mokasinene og gulpet opp et 2,7 cm langt kyllingbein. "Dr. Kylling" hveste jeg, "jeg tror jeg har en oppgave til deg!" Dr. Kylling kom vaggende inn i forstuen. Han virket uforstyrret av den varme luften og hadde lusekoften hard knyttet rundt kragebeinet. I et øyeblikks sekund virket det som han fikk lyst til å drepe meg, men et rolig gufs for over ansiktet hans når han så kyllingbeinet. "Få se!" han krabbet bort mot føttene mine og jeg slapp kyllingbeinet på teppet. Dr. Kylling løftet beinet opp og gransket det med en liten lupe. Han rynket pannen. "Min herre!" sa han bryskt, "dette er ikke noe kyllingbein." han ristet beinet foran øynene mine. Det var akkurat som om lyset fra vinduene skiftet farge, og rommet med ett ble iskaldt. "Dette" forstsette doktoren "er et bein fra et menneske!"

Dr. kylling!