Tsarens bevegelser 2

Det var en rolig sommerkveld. Henrik stod på rommet sitt og forberedte seg mentalt før den store talen.
"Jeg er den russiske tsar! Jeg er faen meg den russiske tsar!!"
Han banket i bordet foran speilet. Papirene med talen falt ned på gulvet. Før tsaren rakk å bøye seg ned for å plukke dem opp banket det på døren.

"BANK BANK!!!!!!!!!! DETTE ER KGB!" hørte han utenfor.
Henrik skvatt til og falt så lang han var.
"Vent litt!", skrek han av full hals. "Faen...".
Henrik kastet det falske håret i veska si og åpnet vinduet.
Rommet hans var i 3. etasje. "FAEN!".
Døra braste opp. Inn i rommet spaserte tsarens personlige tjener.
"halla hva skjer a", romlet det ut av Lupus, tjeneren.
"Men i helvete, Lupus! Drit nå i det der a!". Henrik var fryktelig oppgitt.
Lupus plukket opp talepapirene som fortsatt lå på gulvet.
"jeg skulle bare melde fra om at datteren din er forsvunnet ikke sant"
"Kode fiolett?! Hvorfor sa du ikke bare det? ÅÅÅÅÅÅHHHHHHHH1!"

Henrik dro en avor og forsvant ut der Lupus hadde gått inn. Men det han ikke visste, var at akkurat da stod Lupus og fortærte papirene! En sjebnesvanger avgjørelse tatt av Lupus Beregmony The Third!

Det sies at det siste man hørte fra Henrik den Russiske Tsar, var mens han beina gjennom slottet sitt.
"Må finne Murrik... Må finne Murrik..."