- - - - - - - - - - torsdag, mai 06, 2004 - - - - - - - - - -
Murrik fester flagget
Enchiladas og grateng i samme måltid!? ropte Murrik. Mutter svarte ikke, hun var i det humøret. Bare satte frem en pepperkvern og noen servietter. Sheezes! Sa Murrik. Hva skjedde med informasjonssamfunnet? Hvor ble det av blomsterbarna? 68-erne? Mutter hørte på radioen. Noe med valgdagsmålinger og kabinettspørsmål og masseødeleggelsesvåpen. Dagsnytt 18.
ÅH DERE VOKSNE! DERE ER SÅ SKREKKELIG RIGIDE! JEG DRAR PÅ SYMRA OG SER PÅ BEETLEJUICE 2 – THE RECKONING! Døra smalt som et plekter bak Murrik.
Etter filmen satt Murrik på Burger'n og fordypet seg i en Double Cheese latte. Han hadde mye å tenke på. Skolen var kjip, men what else is new liksom? Men det var dette med Matteus da. Matteus var den nye husflidlæreren. En ganske fresk fyr, egentlig. Spilte fotball med gutta i storefri og greier. Og han hadde kommet bort til Murrik etter siste time en dag i forrige uke og gitt ham noen pamfletter og sagt at han burde ta en titt på dem. Så hadde han bare gått.
Og der stod Murrik med informasjonsmateriell fra Jehovas vitner i hånda, sikkert fem forskjellige hefter. Var Matteus med i Jehovas vitner? Det virket så underlig, er det ikke de som driver å bader med klærne på og står ute i soloppgangen og kaster rundstykker og står utenfor Steen & Strøm og spiller trekkspill og harmonium og sånn? Matteus virket da egentlig helt normal, bortsett fra den 90000 meter lange føflekken på den bakerste jekselen nederst til høyre. Kanskje denne religionen var noe for ham også? Han begynte å bli litt lei av pinsebevegelsen uansett, og han følte at det mosaiske trossamfunn ikke hadde noe å tilby ham, selv om han riktignok elsket kosher-mat. Halal var også ganske godt egentlig. Kanskje han skulle bli scientolog? Eller joine Jesu Kristi Kirke av de Siste Dagers Hellige? Syvendedagsadventistene… nei, det er kanskje det samme som scientologi? Han følte seg svært usikker.
Alt dette satt Murrik og tenkte på mens han satt der på Bøler og drøvtygget på dagens junkfood. Han tok en slurk av XL-1-flaska. Dette er mitt blod. En bit til av burgeren. Dette er mitt legeme. Han visste hva han måtte gjøre. Plutselig satte det seg ned noen på setet ovenfor bordet hans. Det var den russiske tsaren, Murrik kjente ham igjen fra bildet i heimkunnskapsboka. Har du sett datteren min, Anastasia? Tsaren hadde en bekymret mine. Ja faktisk, nevnte Murrik høylytt. Hun var hovedingrediensen i burgeren min. Men nå er hun borte; jeg har spist henne opp.
Tsaren var tydelig skuffet. Med et stønn og en lynkjapp kengubevegelse hadde han minesveipet hele lokalet og var halvveis tilbake til syden igjen. Murrik var alene. Helt alene på en stol. Alene med nevene sine, som hamret og banket. Denne ustoppelige bankingen dag og natt, som fra en ivrig, lengtende språkvask.
Enchiladas og grateng i samme måltid!? ropte Murrik. Mutter svarte ikke, hun var i det humøret. Bare satte frem en pepperkvern og noen servietter. Sheezes! Sa Murrik. Hva skjedde med informasjonssamfunnet? Hvor ble det av blomsterbarna? 68-erne? Mutter hørte på radioen. Noe med valgdagsmålinger og kabinettspørsmål og masseødeleggelsesvåpen. Dagsnytt 18.
ÅH DERE VOKSNE! DERE ER SÅ SKREKKELIG RIGIDE! JEG DRAR PÅ SYMRA OG SER PÅ BEETLEJUICE 2 – THE RECKONING! Døra smalt som et plekter bak Murrik.
Etter filmen satt Murrik på Burger'n og fordypet seg i en Double Cheese latte. Han hadde mye å tenke på. Skolen var kjip, men what else is new liksom? Men det var dette med Matteus da. Matteus var den nye husflidlæreren. En ganske fresk fyr, egentlig. Spilte fotball med gutta i storefri og greier. Og han hadde kommet bort til Murrik etter siste time en dag i forrige uke og gitt ham noen pamfletter og sagt at han burde ta en titt på dem. Så hadde han bare gått.
Og der stod Murrik med informasjonsmateriell fra Jehovas vitner i hånda, sikkert fem forskjellige hefter. Var Matteus med i Jehovas vitner? Det virket så underlig, er det ikke de som driver å bader med klærne på og står ute i soloppgangen og kaster rundstykker og står utenfor Steen & Strøm og spiller trekkspill og harmonium og sånn? Matteus virket da egentlig helt normal, bortsett fra den 90000 meter lange føflekken på den bakerste jekselen nederst til høyre. Kanskje denne religionen var noe for ham også? Han begynte å bli litt lei av pinsebevegelsen uansett, og han følte at det mosaiske trossamfunn ikke hadde noe å tilby ham, selv om han riktignok elsket kosher-mat. Halal var også ganske godt egentlig. Kanskje han skulle bli scientolog? Eller joine Jesu Kristi Kirke av de Siste Dagers Hellige? Syvendedagsadventistene… nei, det er kanskje det samme som scientologi? Han følte seg svært usikker.
Alt dette satt Murrik og tenkte på mens han satt der på Bøler og drøvtygget på dagens junkfood. Han tok en slurk av XL-1-flaska. Dette er mitt blod. En bit til av burgeren. Dette er mitt legeme. Han visste hva han måtte gjøre. Plutselig satte det seg ned noen på setet ovenfor bordet hans. Det var den russiske tsaren, Murrik kjente ham igjen fra bildet i heimkunnskapsboka. Har du sett datteren min, Anastasia? Tsaren hadde en bekymret mine. Ja faktisk, nevnte Murrik høylytt. Hun var hovedingrediensen i burgeren min. Men nå er hun borte; jeg har spist henne opp.
Tsaren var tydelig skuffet. Med et stønn og en lynkjapp kengubevegelse hadde han minesveipet hele lokalet og var halvveis tilbake til syden igjen. Murrik var alene. Helt alene på en stol. Alene med nevene sine, som hamret og banket. Denne ustoppelige bankingen dag og natt, som fra en ivrig, lengtende språkvask.
