|
- - - - - - - - - - fredag, mai 07, 2004 - - - - - - - - - -
Kan mokasiner flyte, tenkte Idun. Hun kjente den kalde brisen fra sjøen treffe varmen fra bålet. Ved siden av henne lå Rigmor i soveposen sin og halvsov. Kan Rigmor flyte? Idun hørte Reking og de andre guttene skravle oppe ved bålet. Noe om kamelhår, hestekrefter. Ordene deres blandet seg med lydene fra naturen, av og til hørte hun ikke forskjell på gresshopplydene og Murrik sin hese latter. Murrik var ålreit. Hun hadde vært skeptisk til ham i starten. Det var nok hestehalen, hun hatet hestehaler. Men allerede i løpet av dagen skjønte hun at han var en glup fyr. Ikke sånn matte-freak eller en sånn som kunne alle hovedstedene i Afrika, men en sånn man kunne preike med, om alt likssom. Nå satte noen på en radio. Kris Kros med Jump. Idun elsket den sangen. Med ett blei hun forbanna. Helvetes Rigmor. Tjukke, udugelige Rigmor. Hvorfor skulle hun legge seg så tidlig på en telttur? Og hvorfor i alle dager hadde hun selv blitt med på det? Det var vel det å bli sittende sammen med de tøffe gutta antagelig. Reking begynte å bli brisen og hun likte ikke det. Likte ikke åssen han forandra seg og begynte å skyte og slenge med leppa. Men de hadde det i hvertfall gøy, og der lå henne og Rigmor og sov? Hun kunne gå opp til bålet. Si at hun ikke fikk sove. Helvete heller. I morgen skulle de jo hjem igjen, det var nå eller aldri. Hun kløv ut av soveposen og lurte på om det ville være vel vågalt å komme til gutta bare i truse og t-skjorte. Hun dro på seg jeansen. Den luktet bål og granbar. Gutta lo når Idun kom snikende fram mellom buskene. Hjelp, et troll! sa Reking. Typisk han. Murrik var den eneste som ikke lo. Det var noe anderledes med ham nå. Håret. Han hadde tatt ut hestehalen. Håret hang tøft ned på den ene siden. Slik gitaristen i Extreme hadde. Han tok fram gitaren. Har du en ønskelåt, eller, Idun? Gutter! Gi henne en drink a! ikke vær så gnukne. Idun ble flau. Fikk ikke sove, sa hun forklarende. De gav henne en stor speiderkopp med noe som lignet på solo. Det smakte solo også, men med en ekkel ettersmak. Så begynte skogen å snurre. Det siste hun husket var at Murrik spilte gitar. More Than Words. Så ble det helt mørkt.
|