Jeg kippet av meg mokasinene og gulpet opp et 2,7 cm langt kyllingbein. "Dr. Kylling" hveste jeg, "jeg tror jeg har en oppgave til deg!" Dr. Kylling kom vaggende inn i forstuen. Han virket uforstyrret av den varme luften og hadde lusekoften hard knyttet rundt kragebeinet. I et øyeblikks sekund virket det som han fikk lyst til å drepe meg, men et rolig gufs for over ansiktet hans når han så kyllingbeinet. "Få se!" han krabbet bort mot føttene mine og jeg slapp kyllingbeinet på teppet. Dr. Kylling løftet beinet opp og gransket det med en liten lupe. Han rynket pannen. "Min herre!" sa han bryskt, "dette er ikke noe kyllingbein." han ristet beinet foran øynene mine. Det var akkurat som om lyset fra vinduene skiftet farge, og rommet med ett ble iskaldt. "Dette" forstsette doktoren "er et bein fra et menneske!"