- - - - - - - - - - onsdag, mai 19, 2004 - - - - - - - - - -
Dagbok.
Kjelleren på Uelandsgate 29, september 1992.
Finnen Mikal sitter på huk, tannbørsten i hånden hans gul plastikk, en hatt av filt.
Ta deg sammen Mikal, sier jeg. Jeg orker ikke se på ham en gang. Han reiser seg.
Jeg vet at han ikke skjønner norsk men jeg sier det en gang til. Ta deg sammen.
Sommeren 1993.
Smør. Store mengder smør. Jeg vet ikke hvor det kommer fra, jeg skjønner ikke hensikten, men et hav av smeltet smør omkranser meg og fører meg østover. Krakow. Lublin. Brest.
St. Hans-aften 1995.
Spielbergs hollywoodcaust Schindler's Liste har premiére på Klingenberg. Jo Benkow vrir seg i orkestergraven – men hvor er Ingeborg Moræus Hansen? En opprørt Terje Sjølie tar første hydrofoil tilbake til Halden og skulker trøkkførerkurset i 3 uker for å forbedre sine seismografikunnskaper. Jeg er overbevist om at vi kan knekke jødetruselen ved hjelp av seimografi, sier han til Vigrid-posten. Nøkkelen til et hvitt Europa er full oversikt over enhver bevegelse i jordskorpen, mantelen er den nye østfronten, målet er en arisk litosfære innen 2010! LEBENSRAUM!!!!
16. juni 1995.
Doktor Selmalagerløf Brølape påtar seg å operere bort Arbeiderpartiets samlede valgflesk ved hjelp av liposuksjon, og garanterer at statsminister Gro Hambro Brundtland kan byttelåne bukser med Jørgen Kosmo innen han er ferdig med henne. Kosmo sier en kommentar at han bare bruker børek som benklær.
1997.
Trent Rembrandt Heimlich reiser Bøler rundt på stylter, får rømmegrøt som belønning. Blir dritsur. Melder seg ut av Vaskebjørnens Venner. Smelter tolv gafler på Glasmagasinet. Melder seg inn i Snørrguttene. Får dampveivals i hurtigsvarspremie. Blir glad igjen.
torsdag 2000.
Allen Ginsbergs dødsdag markeres ved å vaksinere alle landets tredjeklassinger mot røde humler. Gjødsel fraktes i kjerrer mot hovedstaden, men må snu når de kommer til bomringen. Gisken Armand snubler i en hettegenser, forstuer ganen.
Nåtid.
Pølse? Våt pølse? Tilbudet lyder fristende, men jeg haster videre. Jeg har et viktig møte med to illsinte forretningskvinner om noe hjembakt brød, og jeg vil ikke komme for sent. Selvfølgelig kommer jeg allikevel tretten minutter for sent, og avtalen går i vasken. Jeg tilbringer resten av dagen på klosettet, hvor jeg kommer til den slutning at det beste er revet ost når man snakker om kjøkken og kjøkkenskuffer og sånn. Hvorfor har noen plassert en ørliten hval på den sporadiske fotsoneterapeuten forresten? Hevnaksjon? Tristesse…
Kjelleren på Uelandsgate 29, september 1992.
Finnen Mikal sitter på huk, tannbørsten i hånden hans gul plastikk, en hatt av filt.
Ta deg sammen Mikal, sier jeg. Jeg orker ikke se på ham en gang. Han reiser seg.
Jeg vet at han ikke skjønner norsk men jeg sier det en gang til. Ta deg sammen.
Sommeren 1993.
Smør. Store mengder smør. Jeg vet ikke hvor det kommer fra, jeg skjønner ikke hensikten, men et hav av smeltet smør omkranser meg og fører meg østover. Krakow. Lublin. Brest.
St. Hans-aften 1995.
Spielbergs hollywoodcaust Schindler's Liste har premiére på Klingenberg. Jo Benkow vrir seg i orkestergraven – men hvor er Ingeborg Moræus Hansen? En opprørt Terje Sjølie tar første hydrofoil tilbake til Halden og skulker trøkkførerkurset i 3 uker for å forbedre sine seismografikunnskaper. Jeg er overbevist om at vi kan knekke jødetruselen ved hjelp av seimografi, sier han til Vigrid-posten. Nøkkelen til et hvitt Europa er full oversikt over enhver bevegelse i jordskorpen, mantelen er den nye østfronten, målet er en arisk litosfære innen 2010! LEBENSRAUM!!!!
16. juni 1995.
Doktor Selmalagerløf Brølape påtar seg å operere bort Arbeiderpartiets samlede valgflesk ved hjelp av liposuksjon, og garanterer at statsminister Gro Hambro Brundtland kan byttelåne bukser med Jørgen Kosmo innen han er ferdig med henne. Kosmo sier en kommentar at han bare bruker børek som benklær.
1997.
Trent Rembrandt Heimlich reiser Bøler rundt på stylter, får rømmegrøt som belønning. Blir dritsur. Melder seg ut av Vaskebjørnens Venner. Smelter tolv gafler på Glasmagasinet. Melder seg inn i Snørrguttene. Får dampveivals i hurtigsvarspremie. Blir glad igjen.
torsdag 2000.
Allen Ginsbergs dødsdag markeres ved å vaksinere alle landets tredjeklassinger mot røde humler. Gjødsel fraktes i kjerrer mot hovedstaden, men må snu når de kommer til bomringen. Gisken Armand snubler i en hettegenser, forstuer ganen.
Nåtid.
Pølse? Våt pølse? Tilbudet lyder fristende, men jeg haster videre. Jeg har et viktig møte med to illsinte forretningskvinner om noe hjembakt brød, og jeg vil ikke komme for sent. Selvfølgelig kommer jeg allikevel tretten minutter for sent, og avtalen går i vasken. Jeg tilbringer resten av dagen på klosettet, hvor jeg kommer til den slutning at det beste er revet ost når man snakker om kjøkken og kjøkkenskuffer og sånn. Hvorfor har noen plassert en ørliten hval på den sporadiske fotsoneterapeuten forresten? Hevnaksjon? Tristesse…
0 innskytelse(r):
