- - - - - - - - - - tirsdag, april 20, 2004 - - - - - - - - - -
Sonja har fått sand i skoene. Hun setter seg på en stabburstram og tar dem av seg. Skoene er røde og gule, hun kjøpte dem i 1992 på Hamar. Det var ganske mye sand i skoene, synes hun. Hun tømmer skoene for sand og tar på seg skoene igjen. Sonja synes synd på de som har hatt sand i skoene i tillegg til henne selv. Selv har ikke Sonja særlig sansen for sand i skoene, selv om hun noen ganger synes det er strålende.
På veien ned til banen møter Sonja en måke. Måken flyr bortover og krysser veien Sonja går på. Den setter seg på en påle. Sonja er ikke redd for måker. Hun går videre. Litt lenger nede på veien ser hun en kaserolle som ligger i veikanten. Den bare ligger der, dumme kaserollen. Sonja sparker kaserollen.
Plutselig velter det kartofler ut av språkøret til Sonja. Dette har hendt en gang før, husker Sonja. Det gjør vondt. Om bare hun kunne huske hva doktoren gjorde for å stanse kartoflene. Sonja snur og løper tilbake. Hele veien etterlater hun seg et spor av kartofler. Inne i byen er det første mennesket Sonja møter en kusk. Han vil ikke hjelpe henne. - Jeg må strigle hestene mine! sier han bryskt. - Dessuten må jeg lese Hårek. Sonja snubler videre, blendet av smertene. Den neste hun støter på er utdannet ved kokk- og stuartskolen i Bryne, ni kilometer sør for Vest-Agder i Møre. Han later som han ikke ser Sonja og kartoflene hennes, selv om hun er sikker på at han ser henne. Han legger seg ned på luftmadrassen sin og leser en bok som Sonja aldri har hørt om. Plutselig får hun en idé. - Jeg er digital salat, sier hun høyt. Den utdannede mannen på luftmadrassen later som han ikke hører henne. - Digital salat, sier Sonja igjen, og denne gangen med en kartoffel i hver hånd. Det virket! Kartoflene strømmer ikke lenger ut av språkøret hennes, og hun klarte å stanse det selv. Helt alene!
Sonja er stolt. Nå vil hun ha en hund! Hun er en stor jente. Hun går rett bort til Den Zoologiske Have og forsyner seg. Hun velger seg en søt liten dvergsjimpanse. Hun ombestemte seg nemlig på veien bort, og hun vil ikke lenger ha en hund. - Blæ, hunder er dumme, sier Sonja. Sjimpansen er enig. Den ser ut som en ape, synes Sonja, men dyrevokteren sa at det var en sjimpanse. Hun kaller den Terboven og maler et hakekors i ansiktet dens. Senere samme kveld drar de ut for å plage jødene i nabolaget.
Sann historie.
På veien ned til banen møter Sonja en måke. Måken flyr bortover og krysser veien Sonja går på. Den setter seg på en påle. Sonja er ikke redd for måker. Hun går videre. Litt lenger nede på veien ser hun en kaserolle som ligger i veikanten. Den bare ligger der, dumme kaserollen. Sonja sparker kaserollen.
Plutselig velter det kartofler ut av språkøret til Sonja. Dette har hendt en gang før, husker Sonja. Det gjør vondt. Om bare hun kunne huske hva doktoren gjorde for å stanse kartoflene. Sonja snur og løper tilbake. Hele veien etterlater hun seg et spor av kartofler. Inne i byen er det første mennesket Sonja møter en kusk. Han vil ikke hjelpe henne. - Jeg må strigle hestene mine! sier han bryskt. - Dessuten må jeg lese Hårek. Sonja snubler videre, blendet av smertene. Den neste hun støter på er utdannet ved kokk- og stuartskolen i Bryne, ni kilometer sør for Vest-Agder i Møre. Han later som han ikke ser Sonja og kartoflene hennes, selv om hun er sikker på at han ser henne. Han legger seg ned på luftmadrassen sin og leser en bok som Sonja aldri har hørt om. Plutselig får hun en idé. - Jeg er digital salat, sier hun høyt. Den utdannede mannen på luftmadrassen later som han ikke hører henne. - Digital salat, sier Sonja igjen, og denne gangen med en kartoffel i hver hånd. Det virket! Kartoflene strømmer ikke lenger ut av språkøret hennes, og hun klarte å stanse det selv. Helt alene!
Sonja er stolt. Nå vil hun ha en hund! Hun er en stor jente. Hun går rett bort til Den Zoologiske Have og forsyner seg. Hun velger seg en søt liten dvergsjimpanse. Hun ombestemte seg nemlig på veien bort, og hun vil ikke lenger ha en hund. - Blæ, hunder er dumme, sier Sonja. Sjimpansen er enig. Den ser ut som en ape, synes Sonja, men dyrevokteren sa at det var en sjimpanse. Hun kaller den Terboven og maler et hakekors i ansiktet dens. Senere samme kveld drar de ut for å plage jødene i nabolaget.
Sann historie.
