Lavendel, Sjasmin og liljekonvall. Dette er mine tre favorittblomster.

Lavendel på grunn av dens helbredende egenskaper. Når jeg putter den i munnen smaker det så godt og jeg kan kjenne smertene forsvinner fra overflaten. Hodet føles lettere og jeg svever. Jeg er høyt over byen nå og der ser jeg huset til Cecilie. Hun sitter i vinduet med katten på fanget. Jeg vinker. Hun knekker nakken.

Sjasmin fordi det er så godt å tenke på alle trærne som står i skogen og ser helt like ut på utsiden, men inni er de helt forskjellige. Sånn er det med oss mennesker også. Noen ganger ser jeg for meg at jeg er en gran eller en pecan-nøtt og da blir jeg så varm inni meg. Glad liksom.

Liljekonvall fordi det er den eneste blomsten som overlever vinteren. Når snøen faller står den der, modig som en rose, men den blir raskt dekket av et teppe med vakker hvit snå. Sånn går månedene men så kommer våren og snøen smelter. Liljekonvallen står der fortsatt med hodet høyt hevet og ringer med de små bjellene sine og liksom lokker trekkfuglene tilbake igjen etter dvalen. Sånn liker jeg å tenke på oss mennesker også. Når vi har det vondt og er dekket av snø så er det bare å ringe med bjellene våre så kommer glade tanker.

Havre fordi det er den planten som vi kan stole på. Den svikter oss nesten aldri.