Hvorfor vil noen seg selv å andre så vondt at de går rundt og lukter vondt hele dagen? Ikke bare mens de røyker. Fordi røyken setter seg i klærne og gir dem en dårlig ånde når de ikke røyker også. Det virker helt åndsvakt å ville trekke det som stinker sånn fra tuppen av røyken ned i lungene. Jeg synes det kvalmeste er å sitte midt i røyken når noen slipper den ut av lungene igjen. Når den kommer ut av kroppen til noen. De kan likegodt sitte å spytte på meg! Så trekker jeg den røyken som de har hatt surrende rundt inni sine lunger, ned i mine lunger.


Røyking er en helt grusom uvane. Og jeg kan bare forstå at 14 åringer begynner å røyke fordi det gjør dem tøffe og gir dem en måte og være sosiale på, og komme i snakk med de andre tøffingene på skolen. Men når du opp i 20 årene ikke legger den hvite papirpinnen bort skjønner jeg ikke. Det er vel dette med avhengighet. Noe som gjør det enda mer underlig. Hvorfor vil folk begynne med noe som gjør dem så avhengig? De kan ikke være vel bevarte i hodet.


Røykere føler seg stadig utstøtt. Men jeg føler meg utstøtt. Ikke et sted hvor jeg ferdes er det røykfritt. Det er alltid en eller helst flere i et rom som må røyke. Alltid noen. Det er alltid flere enn dem som ikke røyker.


For ikke å snakke om hvordan røykere blir seende ut da. Grå i huden. Rynkete. Jeg har sett folk i 20 åra ha tydelige merker etter røyking i annsiktet. Tenk deg da dem som eldre.


Jeg forbinner røyking med gamle, foreldrene mine, Big Brother og vond lukt.


Faen da... det var kvalmende mye jeg hadde på hjertet om røyking. Jeg brenner visst for dette. Kanskje jeg og Jens må starte en MOT RØYKING kampanje?