Alt dette morbide snakket minner meg om en gang på ungdomsskolen da vi i norsktimen skulle lære litt pedagogisk om villedende markedsføring. Norsklærerinnen (som for øvrig også underviste klassen i religion) ba oss finne annonser hvor subjektive ord og adjektiver var blitt brukt for å forvrenge virkeligheten og påvirke leseren. Jeg hev meg straks over dødsannonsene og merket formuleringer som ”vår kjære bestemor” osv med gul merketusj. Av en eller annen grunn var det faktisk få som synes det var morsomt.