nå har jeg lagt ut julings konsert-film. du finner den her. Men obs! det er en MP4-fil, så det er sikkert lurt å ha nyeste versjon av quick time player. og vær også obs på at den er på 8.8 megar-bites! det er fordi den varer i hele 3 og et halvt minutt.
opptaket var svinaktig mørkt. begynnelsen har sin originale mørkhet, men jeg har lysnet resten (eller heller bleknet), så dere kan se forskjellen. Men lyden er ok.
Neida, ikke noe sopp. Jeg har vært oppe hele natten og lett etter Keiko. Jeg kan ikke finne ham. Hvor er Keiko?
Og så har jeg vært på plata og henta kameraet mitt, så snart kan dere få se mine selektivt utvalgte høidepunker fra Raptus 20002. Opptakene av Juging ble voldsomt mørke, pga et voldsomt mørke på Kvarteret, men du skal få se (og høre) det allikevel, Ronny.
Hei, gutter. Hei, Inga. Jeg kunne tenke meg å starte en maktkamp her på Tokyo 700. Ingenting er så stimulerende som litt intriger og sladder. Jeg har for eksempel hørt at Roy er fæl til å drive bakvasking pr. postordre. Det er slikt vi liker! Ronny driver og kaller alle andre sure og gammeldagse, og oppnår på den måten sympati blant alle de blide og unge (vår hoved-målgruppe). Jens har image som en slags reformert prest. Kristoffer og juling krangler så takkene hagler om status som offer (mye sympati å hente). Selv bedriver jeg ikke denslags - og jeg mener derfor at jeg er et selvsagt valg når det gjelder tillitsvervet her i Tokyo 700. Mitt valgsprål er: "Jim vet!"
Jeg skrev en fortsettelse på klokke-historien i går, men den ble så kjedelig at jeg valgte å holde den for meg selv. Noen andre får ta den vanskelige episode 2.
2 ting: jeg syns denne fortjener å bli lagt merke til av Ronny. jeg sa dette tidligere men jeg har ikke fått noe svar. og siden det er Ronny så betyr det at han ikke har sett den, ikke sant?
[QUOTE MEGSELV] jeg har ikke parkinsons! men jeg beveger meg flytende i trapper uansett! imens: HAHA! du har dysleksi! tenkte nok at tegneseriefigurene avspeilet tegneren/forfatteren på et vis ja (downs duck)!! [/QUOTE]
også den andre tingen. jens: du bør forandre på taborder i ÅJASSÅGITT. dette skjer: jeg skriver innlegg. trykker tab. jeg skriver navn. trykker tab. trykker enter. det tilsvarer TILBAKE. det bør tilsvare SEND.
jeg prøver å sjokkere. jeg fant flere lignende bilder, til og med et hvor man kunne studere deler innsiden på katten. var det dumt eller bra at jeg ikke linka til det bildet?
"Eg er av urmakarslekt. Eg har ei skapeleg klokke, ei eg kan stole på. Klokker går ikkje feil lenger, det gjorde dei mest før i tida. Både far min og bestefar min måte slite med det heile livet, klokker senka og forta og kundar kom og klagde og stilte dei til ansvar for tapte avtalar, tapte bussar og tapt kjærleik. Men eg tek ikkje over urmakarvirket, det er gjort heilt klårt. Eg har andre interesser, det er vel og bra at tida går og at den skal gå rett. Men når eg luktar nypressa vinyl, får meg ein røyk og eit glas Jim Bean. Eg må dyrka det eg brenn for. Eg opnar min eigen rokkebutikk. I dag. Riktignok ein liten butikk men stor nok til å romme det eg ynskjer å selga. Velkomen inn i min butikk, her vil du finna saker du ikkje visste du ville elska. Så herifrå blir det berre rokkenroll livsstil for meg."
jeg må veie opp alt dette ubehagelige kattehatet med et bilde av en fryktelig artig katt! Den sitter inne i en vase! Kan du tenke deg…! Hva blir det neste? En musvåk i en skål?
Ali, naboen min, som bor under meg er fra et av de landene i midtøsten. Når han snakker så snakker han høyt. Så høyt at om jeg hadde kunnet språket så ville jeg skjønnt hva han sa. Når Ali ser på TV skrur han lyden skikkelig høyt. Før kunne jeg høre om det var TvNorge, Tv2 eller en av NRK'ne han så på. I går fikk han parabol. Nå aner jeg ikke hvilken kanal han ser på. Men at folkene på TV'n hans snakker samme språk som ham er sikkert. De snakker også høyt. Sammtidig som han skrur opp lyden. Han har sett på TV siden han fikk parabolen i går.
Ali trener. Han vil nok bli Mister Univers. Fordi han har begynnt å bruke steroider. Smart. Han tror han kan ta riktige mengder sånn at det ikke er farlig. Hver dag, før han går på trening ser han på Video. Da kan jeg høre gjennom gulvet at han ser på en dokumentar fra da Arnold Schwarzenegger ble Mister Univers. Noen ganger spoler han tilbake og ser den samme scenen omigjen og omigjen. Da vet jeg at han har sett en godt trent kropp han liker. Om nettene hører han på NRKmp3 før han sovner. Så begynner han å snorke kan jeg høre. Da har han sovnet med NRKmp3 på. Da vet jeg at jeg må høre på MP3 hele natten.
Jeg hater radioprogrammet mp3 av hele mitt hjerte. Om jeg hadde møtt Howard skulle jeg kvelt ham til han mistet pusten.
1) Her er ein einsider som eg tenkte å senda til jippi forlaget. 2) Her er eit hus i eit tre. Endeleg ei nettside utan katt. 3) Meir hendig tokyo stoff.
(...) Heldigvis er det noen av gjestene på årets Raptus som har sett idealismen bak publikumssuksessen.
– To av dem var så begeistret at de gladelig betaler reise og opphold for å komme tilbake. Så nå kan dere lure, smiler Haaland. (BA)
Er det dere, Roy og Råny?
Og fra MI sine hjemmesider (om grafisk design-kurset):
Den nylig valgte ”Frøken Norge”, Hege Hatlo, har gått grafisk design på MI, og hun har dette å si om studiet: -På Grafisk rekker du ikke å kjede deg, det er en konstant kreativ prosess hvor du får mye ansvar. Det skjer noe hele tiden og du lærer å bli målbevisst. Jeg opplevde at arbeidsprosessene var preget av positive lærere og morsomme gruppearbeid. Det var et veldig godt miljø med mange trivelige mennesker.
Merkantilt Institut må være undervisningsverdenens svar på Lise Myre.
se på vår fine kollega-hjemmeside: www.tokyo.net. De har laget massevis av fine røde bilder.
og se på alle disse søte katt-ungene: her & her & her & her! hele internett er fullt av nusselige små pusekatter. jeg simpelthen kan ikke motstå dem, de er så bedårende. jeg tror at hvis jeg skulle velge mellom oksygen eller katteunger, ville jeg valgt katteunger. Nyff.
Jeg må innrømme noe: jeg heter egentlig Sjur og er en 32 år gammel profesjonell tetris-spiller. Jeg kommer fra nord-kalotten og venter barn med Herbjørn Kråkevik. Håper dere ikke fordømmer meg av den grunn. Her er et foto av mitt virkelige fjes. Det var forøvrig jeg som ffant opp «de 10 budene» hvis dere har hørt om dem, og min far var Juri Gagarin, den kjente smørsangeren.
I går så jeg en snodighet av en film. En som jeg likte nokså godt. Den handlet om en fyr som hadde mistet kortidsminnet og måtte tatovere de viktigste tingene ved et mord på kona si rundt omkring på kroppen. På den måten husket han hva han skulle hver morgen når han stod opp. Så etterforsket han dette da. Skulle fakke morderen. Så ved hjelp av notater og tattoveringer klarte han å nøste spor sammen. Men om noen spytta i øllen hans mens han så på og ventet to minutter så drakk han den. Fordi da hadde han jo glemt det igjen. Tulling. Men det var gøy. Så sluttet den uvente slik som en god krim skal. Memento het filmen.
man kan snakke med seg selv når man er alene. folk som sitter på tebanen gjør det, de åpner og lukker munnen sin som om de ville ha noe sagt, men de ytrer ikke en lyd! ikke ên lyd!
Folk har så mange grunner til å skrive dagbok. En viktig grunn er å få igang en samtale med seg selv. En slik samtale er viktig og nødvendig - og den kan ha mange former. Noen prater med en stemme inni hodet sitt (Gud, mamma eller Bondevik), andre behandler prosesser i seg selv ved hjelp av Tarot, I Ching, stjernetegn eller eventyr. Atter andre fører samtale med seg selv via en samtale med et annet menneske (uten at det trenger bli en dialog av det av den grunn). Og noen skriver dagbok.
Har dere flere eksempler på måter slike samtaler kan finne sted på?
Det er ikkje alle av oss som er sivilarbeidarar veit du Kristoffer. Til å vera sivilarbeidar syns eg du postar overraskande LITE her.
Eg såg ein fin Simpsons episode i går, den er frå sesong 2 DVDen som eg fekk til bursdagen.
Bart syng opningsmelodien til SHAFT på karaokeanlegget på den Tokyo aktige sushi restauranten.
Who's the black private dick that's a sex machine with all the chicks? (SHAFT!) Damn right! Who is the man who would risk his neck for his brother man? (SHAFT!) Can you dig it? Who's the cat that won't cop out when there's danger all about? (SHAFT!) Right on. They say this cat is a bad mother... (SHUT YOUR MOUTH!) I'm talking about Shaft. (Then we can dig it.) He's a complicated man but no one understands him but his woman. (John Shaft!)
Kattespillet loppet meg for penger. Jeg ente opp med flere hundre katter, og null penger. Har ikke Lilja 4-ever premiére idag? Den tror jeg kan være bra. Høsten er ok når det lukter røyk. Vinteren også. Alt er egentlig ok på ettermiddagen og kvelden. Men om morgenen hater jeg alt og alle. Før kl. 10 kan jeg stå stille og se på at små barn blir overkjørt av trikken.
kattespillet nå stikker jeg og blir borte hele helga. jeg skal ligge under trappa og ikke finne veien ut. imens kan dere spille KATTESPILLET mitt. det er ikke noe særlig ennå, men det skal bli noe, jeg lover! mye enklere å programmere på en data enn på en kalkulator (kattespillet startet som en spøk på kalkulatoren min i mattetimen.) ! DERE KAN VENTE DERE
Det er fredag, og jeg går utifra at folk havner på fylla igjen. Selv har jeg riktignok fått lønning, men de tenkte jeg å bruke på fornufig vis. Kanskje gå på kino og se de filmene jeg ikke fikk sett for 2 uker siden, og som kanskje ikke går nå lengre... Uansett så er det godt det er helg. Noen som liker høsten? Sommeren har jo nesten vart evig i år.
ja koz til deg også flu. nå har jeg fått tilbake stiftemaskinen min fra Per Jostein Olsen A/S. Snilt av ham å levere den rett i gapet på meg. Vi stiftet vennskapsbånd der og da.
Det er veldig kaldt blitt. Og i tillegg må jeg stå tidligere opp, for Norsk Filminstitutt opererer med sommer- og vintertid, d.v.s. at man må jobbe en time lengre om vinteren. Fra nå av altså. Hva er det for noe? Hvem har funnit på det? Hva er vitsen? Hvem skal dette gagne? Det er like meningsløst som tegneserien «Tilde». Da jeg dro hjemmefra i dag var det 7,5 grader. Men jeg nekter å ta på meg jakke utenpå den flotte dongrey-teskjorta mi. Jeg skal gå i t—skjorte hele vinteren. Den er jo gul, og fungerer derfor som en slags sol omtrent. Men kaldt er det, og t-banen kom 20 minutter for sent, og da var den så full at det var ikke plass til meg. Det er på det tidspunktet at jeg sier som Geir Moen: Fuck Da World! Fuck 5 Vestli i hvertfall.
Det konstateres på tegn.no at ”Roy og Ronny og dem” er noen utilnærmelige tøffinger som folk som Inkalill og Ravn knapt nok tør prate med. Mens resten av seriemiljøet (for eksempel Geir Moen) utstråler en medmenneskelig varme som bare innbyr til kontakt.
Kanskje noen bør gå litt inn i seg selv etter slike påstander, eller kan det være like greit i forhold til både musikk- og tegneseriekarrieren å tylle seg inn i en aura av utilnærmelig mystikk? På den annen side kunne det jo vært fint å jobbe mer med å skaffe seg en mer jovial og hjertevarm stil. Det koseligste er jo når vi alle er venner.
Jeg er brautende kun på innsiden, men her på internett har jeg innsiden ut. OK? Men du fikk da såvidt pirket borti mellomgulvet mitt. Og det er alltid kult å se at folk er prikk lik slik de tegner seg selv. Dette gjelder både Jim Sabim og Roy Savoy. Når jeg tegner meg selv ser jeg ut som Pirelli eller Gislaved.
Jeg sitter også igjen med en god raptus-følelse. Det ble en fin-fin ferie. Og selv om jeg har sagt mye stygt om Bergen på forhånd, så synes jeg den viste seg fra sin beste side (selv om byen suger og er dum). Fløy-banen gikk opp og ned akkurat som jeg synes den skal gjøre. Akvariet var vått, og bryggen lå pent plassert midt på havnen. De syv søstre var innhyllet i et slør av mystikk og kakemiks.
her er et flyfoto av butikken som jens snekret for tokyo på raptus i bergen:
Jeg slappet av i Bergen. Jeg er enig i at konserten på Kvarteret er den beste vi har hatt noensinne, og for et publikum! Jeg danset meg bra svett, og heldigvis var Eivor ganske full, og venninna hennes var også ganske underholdende. Jeg fikk møtt folk jeg kjenner i byen - og å fnise til Dongerypresentasjonen ble det også anledning til. Flu gjorde en flott figur, noe misfarget i fjeset av nervøsitet tydeligvis, men han beholdt den naturlige ansiktsfargen da han åt meksikansk mat. Jeg tror han har den mest naturlige ansiktsfargen jeg har sett. Jeg hadde trodd Kristoffer var mye mer brautende, men han var jo som spaghetti - jeg torte ikke ta på ham, selv om jeg hadde bra lyst. Været var attpåtil godt, og Per hadde bare med seg en riktig jævlig CD. Terningkast 8 av 9.
Skal man menge seg i kretser som Baldkompaniet og egmont må man klekke ut vitser og gags rett som det er. Jeg hadde med meg en tjukk mappe med halvferdige (og halvgode) Machoer (Macho er jo som kjent den gode serien i Smult) til Raptus i helgen. Denne ville jeg sette meg ned sammen med mine gode venner i Jippi og få litt hjelp til å komme videre på. Kanskje tilogmed løse. For slik er det. Tidspress og deadlines er gjeldende. Jeg må ha en ny macho på gang NÅ!
Vel... vi fikk aldri gått gjennom mappa mi med idèer. Men når jeg hadde slått meg til ro med at det ikke blir noen macho på en stund og heller satte pennen på papiret med Familien Ost i tankene endrer det hele seg. Utslitt etter en natt med kløing på myggstikk våkner jeg med løsningen på en av mine machoer.
Så nå sitter jeg her og smiler bredt og vet at det hele løser seg og at det blir en fisefin macho i... hm... blir det i desember utgaven da montro?
kanskje. det kan hende. muligens. det er i hvertfall et spennende prosjekt. Oslo ruler.
hurra/hurra! i morgen skal jeg på førpremiere på Emir Kusturica sin nye Super 8 stories. Hurra for siviltjeneste. Hurra for Moræus Hansen! Hurra for brita møyseth engstad! hurra for wham og wenneløs! hurra for paal bang hansen! hurra for andersen! hurra for meg! jeg er så nydeilig!
jeg la merke til at jens hadde skugge med horn på. var du som spilte marachi mens ronny hvinte på kvarteret var det ikke? jeg filmet mange av strofene med videokameraet mitt. jeg gleder meg til å se på filmen jeg tok opp fra raptus. vi intervjuet bl.a. Rune Larsen, som for anledningen var kledd i dongeri fra topp til tå. han la ut i et kvarter om hvordan dongeri for hans generasjon representerte et opprør mot foreldregenerasjonen og drøftet forskjellige klesmerker; levi's og diesel (hans favoritter) mot wrangler (klassikeren), lee (som hadde laget jakken hans), bikbok (som hadde laget buksen hans, og som han skammet seg over) m.fl, og vi snakket også om mulighetene for å anskaffe sko laget av dongeri-stoff.
vi skal nok få lagt hånd på den stiftemaskinen, hvis ikke kjøper vi en ny og sender regningen til Nemi.
åssen gikk salget forresten? jeg synes bladet var flott. spesielt mine egne tegnserier synes jeg er fantastiske. bruk meg gjerne som tøystykke eller basseng, jeg er allsidig.
fikk du noen fine tegninger av inga sætre til tokyo2 da? hun kan jo være den lenge etterlengtede kvinnen som noen maser i ny og ne om at bør være med i tokyo-foreningen. så har vi kjønnskvotene på det rene, om ikke annet.
og så var det festlig da hele dongery ble utvist fra galla-middagen på lørdag da dere.
Er det nokon som veit om eg var på Raptus festivalen i år? HVIS eg har rett i at eg var der så beklagar eg at eg ikkje leverte tilbake stiftemaskina.. Eg sendte den med Per, håpar de får kloa i den?
det er interesangt å se at jippi reklamerer med at Du er ein luring fin bjølest er pakket inn i et sanitetsbind. Jeg skulle tro at de heller ville fokusere på at det for første gang er samlet i ett bind. Men på denne måten skiller det seg jo litt ut, og det er alltid bra i proktologisk øyemed.
Ordet «nymåne» får en helt ny betydning. Men det mest sensasjonelle synes jeg er det som kommer frem om at jorden har 2 måner! Hvorfor er vi ikke blitt fortalt dette? Visste dere det? Hvorfor har dere ikke fortalt meg det? Fordi jeg er såpass mye smukkere enn dere, og derfor forårsaker en viss grad av sjalusi i deres hjerter og sinn, eller fordi dere rett og slett har glemt det? Dere må da ikke glemme slike ting. Den slags info går jeg nødig glipp av. Dette betyr jo at det ikke er for sent å være førstemann på månen allikevel! Jeg må pakke.
Hvis nokon lurer på korleis det går med Tokyo Today heftene så kan eg informere om at det går skikkelig dårleg. Eg har ikkje fått noko i posten enno bortsett frå Erik sin fine tosidige rockumentar som kom i dag. Det betyr at det er krise men at det KAN hende noko kjem i posten i morgon. Fredag flyr eg før posten blir levert så me har berre den eine sjansen i morgon.
Det blir kjempekoselig sleppefest i Bergen på fredag med kun plass til 30-40 stykker. Lov meg at de Tokyo folk set av tida mellom klokka 20 og 22 og at de får kloa i ein invitasjon tidlegare på dagen! (JULING skal ha konsert, det er jens, ronny, erik og jimsalabim + kanskje guest acts. Roy er manager.)
Berre for å skifte litt tema her altså. Det der er eit intervju som eg har gjort med meg sjølv til ære for Trafo som skal presentere det på nettsidene sine www.trafo.no. Tenkte berre eg skulle dela det med dykk og høyra kva de syns. Og kanskje få i gang ein tung tung debatt rundt desse viktige tema.
Det fins inga teikneserieutdanning i Noreg. Heldigvis. Mange har etterlyst ei slik utdanning og eg ville truleg sjølv ha oppsøkt det når eg som nittenåring samla mine første seriar i mitt første oppkopierte seriehefte (”Hups!”, 1991). No i ettertid er eg faktisk glad for at eg ikkje fekk nokon direkte serieutdanning men måtte plukke andre ting som var meir eller mindre relevant for serieinteressa og ynskjet om å fortelja historier. Seriemediet er relativt lett å meistra, det har enkle reglar og verkemiddel. Ein treng ikkje ta opp studielån for å bli fortalt at ein les ruter i rekkefølgje eller at det blir brukt snakkebobler og fartstrekar. Snakkebobler og fartstrekar interesserer meg faktisk svært lite. Det som tiltaler meg så sterkt med seriemediet (og som har gjort det heilt sidan eg laga min første serie som 15 åring) er at teikneserien er ei forteljarform som
1) er enkel og billig å produsera 2) har visuelle kvalitetar som film 3) har tekstlege kvalitetar som litteratur 4) kan diktast, teiknast, trykkjast og seljast av ein og same person. (Og i prinsippet kan alt skje på ei helg!)
(På den andre sida: det som gjer at eg tidvis hatar seriar er at det heile tida blir forbunde med barnsleg og lettbeint underhaldning..)
Brukte du det som eit kriterium for ditt val av medium? At seriar er raskt å billig å produsera?
Høyrest det ut som om eg er både utålmodig og gjerrig..? Det eg meiner er at seriemediet opnar for unikt personlege uttrykk sidan det ikkje må godkjennast og endrast gjennom mange instansar før det når lesaren. Ein filmskapar med ein ide til ein kortfilm søkjer gjerne pengar i eit år for å få realisert ideen sin. Resultatet blir ofte og eit kompromiss sidan mange vil vera kreative og ha ord med i laget. Ein serieteiknar kan realisera ein slik ide sjølv og på berre eit par dagar. Han kan trykka det opp og få respons frå lesarar dagen etter. Det er nettopp dette eg sjølv set pris på når eg les gode seriar. Der sit ein av mine favoritt forteljarar og favorittkunstnarar med ein penn og eit papir. Samanlikna med andre visuelle forteljarformer som film så blir teikneseriar etter mitt syn mykje nærare eit åndsverk/kunstverk. Færre kompromiss, teiknaren må sjølv stå hundre prosent inne for resultatet.
Så over til din CV. Kva har du gjort og hvorfor?
Her er mi oppskrift, dette må ein ha for å bli god serieteiknar:
1) Noko å fortelja 2) Kunnskap om forteljarteknikk og dramaturgi 3) Teikneferdigheter 4) Nok pengar til å overleva
Nokon har meir av det eine og mindre av det andre. For å vera ærleg: det området der eg har minst utdanning og er mest sjølvlært er punkt nummer 3, teikneferdigheter. Om du skal vera litt smartare enn meg på det området så fins det jo både kunstskular, kunstakademi og kunst- og handverksskular her i landet. Eg søkte og kom inn på Kunstskulen i Bergen som 20 åring men fekk samtidig plass på Medievitenskap ved Universitetet i Bergen og valte det. Faget var for meg heilt perfekt. Det dekka kategoriane 1 og 2 (over), faget var ein god miks av sosiologi, psykologi, litteraturvitskap og filmhistorie. I tillegg gav det litt praktisk medietrening og litt opplæring i forteljarteknikk og dramaturgi. Før Medievitenskap tok eg Examen Philosoficum (som i beste fall dekka litt av kategori 1: noko å fortelja..). Seinare studerte eg Fjernsynsproduksjon (godt inne i kategori 2: forteljarteknikk og dramaturgi) og Forfattarstudiet ved Universitetet i Tromsø (også kategori 2). Det siste eg har studert var D-110, innføring i programmering. (Studiet av medstudentar gav kanskje noko å fortelja? Men hovudsakleg var det med tanke på kategori 4: noko å leva av..)
Har du heile tida valt fag ut ifrå ynskje om å bli serieteiknar?
Nei. Er serieteiknar noko ein blir, er det ikkje berre ein som sit og teiknar seriar? Då har eg vel vore det sidan eg var 15 år. Eg har valt fag ut frå mine interesser og sidan seriar heile tida har vore ei sterk interesse så har vel studia blitt meir eller mindre relevante. Ein er jo i hovudsak historieforteljar og då er vel det meste – om ikkje interessant så i det minste relevant. Det ein eigentleg studerer for å bli historieforteljar er jo i ganske stor grad folk. Biologi kunne sikkert vore relevant. Og i høgste grad psykologi og sosiologi. Finne ut kva som får folk til å svirre rundt. Korleis handlar og samhandlar folk eigentleg? Handlingar og reaksjonar og korleis folk for det meste faktisk held ut med seg sjølv om med andre.
Kjem du til å vera serieteiknar heile livet?
For meg er det som sagt meir noko ein gjer enn noko ein er. Eit år teiknar eg kanskje hundre sider mens året etter kan eg teikna berre fire. Eg er like lite serieteiknar som eg er.. snekker. Men av og til skrur eg opp ei hylle eller slår inn ein spiker. Når folk spør kva eg driv med svarar eg sjeldan ”serieteiknar”. Då vil dei berre diskutera stripeseriar eller Donald-teiknarar eller liknande. Då er det betre å snakka om snekring.
Bra at du får med Hoss og hatten hans. De figurerer altfor lite i media. Jeg savner sårt å kunne jobbe om nettene. Å måtte være på jobb 9-4 legger hele min tilværelse i grus. Jeg finner min eneste trøst i kaleidoskoper og Pez-pastiller
You gotta jump down, turn around and pick a bale of cotton, Gotta jump down, turn around and pick a bale a day. Gotta jump down, turn around and pick a bale of cotton, Gotta jump down, turn around and pick a bale a day.
Oh, Lordy, Pick a bale of cotton Oh, Lordy, Pick a bale a day. Oh, Lordy, Pick a bale of cotton, Oh, Lordy, Pick a bale a day.
Me and my brother can pick a bale of cotton, Oh, me and my brother can pick a bale a day. Oh, me and my sister can pick a bale of cotton, Oh, me and my sister can pick a bale a day.
Oh, Lordy, Pick a bale of cotton Oh, Lordy, Pick a bale a day. Oh, Lordy, Pick a bale of cotton, Oh, Lordy, Pick a bale a day.
You gotta get up in the morning to pick a bale of cotton, Gotta get up in the morning to pick a bale a day. You gotta get up in the morning to pick a bale of cotton, Gotta get up in the morning to pick a bale a day.
Oh, Lordy, Pick a bale of cotton Oh, Lordy, Pick a bale a day. Oh, Lordy, Pick a bale of cotton, Oh, Lordy, Pick a bale a day.
Jump down, turn around, pick a bale, Jump down, turn around, pick a bale of cotton, Jump down, turn around, pick a bale, Jump down, turn around, pick a bale of cotton, Jump down, turn around, pick a bale, turn around, Jump down, turn around, pick a bale of cotton, Gotta jump down, turn around, pick a bale, turn around, Jump down, turn around, pick a bale of cotton.
Oh, Lordy, Oh, Lordy Hmmm... Pick a bale of cotton Oh, Lordy.
You gotta jump down, (uh, huh) Turn around (oh!) Pick a bale (Clap, clap) Pick a bale of cotton, Gotta jump down (Uh, huh) Turn around (oh!) Pick a bale (Clap, clap) Pick a bale a day.
You gotta jump down, turn around, pick a bale, turn around Jump down, turn around, pick a bale of cotton, Gotta jump down, turn around, pick a bale of cotton. Pick a bale a day.
Endelig for ville helvete!! Nå har jeg vært våken nesten alle nettene i uka (fordi da jobber jeg best), men nå ser det ut til at nattarbeidet tar en ende. Siste hånd på en hele seks sider lang episode i oktober nummeret av Smult er gjort. Det blir møte med Mannen Med Pleddet (nyoppusset versjon) og Hoss Cartwright.
Jens K. Styve! hvis du ikke sjekker eposten din til vanlig, så sjekk den! jeg sendte med en liten tegning i svart-hvitt. husk det! sofasatan@jetfly.com, enni't?
i 2kio 2day 2 er det fortsatt 10 ledige sider (vi har tegnet litt på noen av dem). så hva sier dere, reking erik ching og chong? vil dere ha bladet og lempe besk hvete, eller vil dere salte hektovis med vitenskap og flimre til aldo wanka tar dere? det er så mange valgmuligheter. dere kan jo om dere vil komme innom Filmen sitt Hus der jeg arbeider for luselønn og hente remuladepapiret. Skjønner dere i det hele tatt hva jeg snakker om?
men du som er så slem; er det så at 1 og 3 er ferdige men ikke 2? da sier jeg dere, det blir CHAOS i arbeidet! ting vil ikke henge sammen i tok Tod lengre.
men du som kan alt om P_H_P; fortell meg åssen man får PHP-filen(e!) til å sende beskjeder og ordre til ftp://serveren sånn at man kan opprette, endre eller slette filer der?
Tokyo Today er i ferd med å utkrystoflisere seg i form av TOK TOD #1 - 3. Ronny og Roy vil sansynligvis få nr 1 og 3 i posten i dag, der er det fritt fram å fylle ut dei sidene som manglar og poste heile greia til trykkmeistern her nord. Det som Kristoffer antyda her nede var at han og Flu er ferdige med sin del av TOK TOD # 2, kor mange sider gjenstår der Krist? Dei som ikkje hittil har bidradd er Erik, Reking og ChingChong. Alle tre er såvidt eg veit rundt Oslo. Lyst å bidra? Hvis ikkje så må du poste det opp til meg Kristoff, så skal eg trykke det. (Eg les forresten denne om dagen etter STERKE anbefalingar frå min nevø. Noko for alle dykk trykk-freaks, helsing Prentesvarten).
Hvis alle tre heftene blir klare til Raptus kunne vi gitt ut eit kvar dag på festivalen. Det ville virkelig blitt tokyo TODAY. Ellers kan vi jo gje dei ut f.eks månadleg utover hausten og kanskje får vi lagd fleire nr der nede i Grieghallen.
Jeg har hele føkkings Seinfeld på video. Jeg tok dem opp da de gikk. Med jevne mellomrom så ser jeg dem om igjen. Sånn som nå foreksempel, så har jeg begynnt på seinfeld vol.1 igjen. I stad så jeg den hvor George får en flue i halsen og Kramer bytter kantilopen som Jerry hadde kjøpt på supermarkedet istedenfor hos Joe's som er en egen fruktbutikk. Jeg håper den seinfeld doku-greia er bra.
Jeg & Flu har klusset fra oss i Tokyo 2, skal vi sende det videre noen stans? Så kanskje det kan bli ferdig til Raptus lell? Og så kan vi tegne nr 33, 34 og 35 under fest-i-hvalen?
Seinfeld laver film. Traileren er morsom, selv om det er umulig å se åssen filmen blir ut fra den. Håper den blir bra, Seinfeld har en høg stjerne hos meg.
opptaket var svinaktig mørkt. begynnelsen har sin originale mørkhet, men jeg har lysnet resten (eller heller bleknet), så dere kan se forskjellen. Men lyden er ok.
"Eg er av urmakarslekt. Eg har ei skapeleg klokke, ei eg kan stole på. Klokker går ikkje feil lenger, det gjorde dei mest før i tida. Både far min og bestefar min måte slite med det heile livet, klokker senka og forta og kundar kom og klagde og stilte dei til ansvar for tapte avtalar, tapte bussar og tapt kjærleik. Men eg tek ikkje over urmakarvirket, det er gjort heilt klårt. Eg har andre interesser, det er vel og bra at tida går og at den skal gå rett. Men når eg luktar nypressa vinyl, får meg ein røyk og eit glas Jim Bean. Eg må dyrka det eg brenn for. Eg opnar min eigen rokkebutikk. I dag. Riktignok ein liten butikk men stor nok til å romme det eg ynskjer å selga. Velkomen inn i min butikk, her vil du finna saker du ikkje visste du ville elska. 
Hilsen Fam. Host.
