tokyo 700: 04/01/2002

Folk som beveger seg fra populærjournalistikk til den litt mer høystatuspregede skjønnlitteraturverdenen blir gjerne oppfattet som noe klysete. Det jeg har lest av Willis sine anmeldelser har jeg syntes har vært greit og underholdende, men jeg liker bedre Bjørn Gabrielsens avslappede genreblandinger. Musikkjournalistikk kan være ganske tåpelig og selvhøytidelig til tider, vet ikke om det er Beat og Puls som har laget en trend. Uansett, jeg synes den er generelt mindre navlebeskuende nå enn for en 10 års tid siden. Hm, og det er vel 2 år siden jeg leste en gratis- eller musikkavis...

Både Dickens og Dostovjeski publiserte store deler av sine verk første gang i aviser. Det var "populærlitteratur" det. Jeg vet ikke så mye om Dostovjeski, men Hamsun oppfatter jeg som ganske forfengelig. Kanskje han var klysete. Annet enn Gormeghast har jeg på nattbordet Noveller av Faulkner, Baudellaire på norsk og Yeats (på engelsk). De to siste har ligget halv-leste en stund. Før det leste jeg "Mørk Safari" av Tomm Kristiansen - om Henry M. Stanley - han som "reddet" Livingstone. Han var litt av en færling... og jeg anbefaler boka. Ellers vurderer jeg å lese Gullivers Reiser på nytt, og sjekke hva mer Mark Twain har skrevet enn Tom Sawyer og Huckleberry Finn. Han var en riktig så vittig penn.

Jeg kjenner ikke hverken Torgrim Eggen eller Herman Willis personlig. Så om de er klyser eller ei har jeg liten kjennskap til.
Jeg dømmer dem nå etter at jeg har lest ferdig en hel bok av en av dem.

Før jeg leste Herman Willis sin bok "Instant Karma" trodde jeg ikke så mye om ham. Etter å ha sett ham på TV visste jeg at han hadde unødvendig langt hår, stygg munn med tilsvarende tenner, litt for buskete øyebryn etter min smak.
Nå vet jeg at den fyren kan fortelle en masse på en interessant måte om musikk. Og har derfor satt seg i kraftig respekt hos meg.
Torgrim Eggen trodde jeg var en fotballtrener før jeg lånte ei bok av ham av Søbstad. Denne boka viser heller ikke frem noen klysete siden ved Eggen. Men boka er så som så. Er ikke Torgrim Eggen han litt tjukke rødhårete mannen?

Begge Jarmush filmene som Sofa Styver syntes lite om, synes jeg mye mer om. Ghost Dog elsket jeg. Night On Earth er det så lenge siden jeg så. Men husker den som en fin film den dag i dag.

Mye uenigheter jeg og Styve der altså. Men jeg vet at jeg og han har mange ting felles også. Slik at vi fremdeles kan ha et blomstrende vennskap.

No kom eg litt til kort, eg har ikkje sett verken Jackie Brown eller Sanger fra 2.etg. Eg tenkte og på Jarmusch men så slo det meg at Night On Earth i historiens lys ikkje er så veldig genial. Kanskje ikkje Ghost Dog heller etter mitt syn.

No les eg ei bok av Dag Johan Haugerud: "Noe med natur". Om nokon andre lurar på å gjera det same så vil eg trygt kunne råde dei til det ja.

Torgrim Eggen og Herman Willis syns eg er to kjempeklyser.

Når det kommer til filmregisører er jeg noe så uorginal som at jeg faller på Roy Anderssons "Sanger fra andre etasje” som en favoritt. Dette til tross for at jeg ikke har sett "Giliap"fra 75 eller "En kjærlighetshistorie" fra 70.

Enig med Roy "Joyboy" Søbstad. Jim Jarmusch lager ikke dårlige filmer

Tarantinos beste film må jeg påstå at ikke er "Pulp Fiction" som noen andre sikkert vil påstå. Men jeg vil påstå at det er "Jackie Brown" som er hans beste.

Jeg leser lite fantasy. Men jeg har lest ei bok eller to. Jeg leste den boka som Blade Runner var basert på. Den saue boka. Den var fantasifull ihvertfall.
Dette er en av de få tilfellene hvor filmen er bedre en boka.
Jeg ble nettop ferdig med Herman Willis sin bok "Instant Karma" Eller Populærmusikkens kulturhistorie" som den også kan hete. Uhyre interessant lesning.
Jeg ble også nettop ferdig med høytlesning fra Nick Hornbys High Fidelity for kjæresten min. Denne hadde jeg selvfølgelig lest før.
Så nå, skal jeg lese ferdig Torgrim Eggens bok "Pynt" som jeg lånte av Roy. Roy Søbstad altså. Ikke Andersson. Den har jeg lånt lenge nå.

Tegneserier leser jeg nesten aldri.

Leser: Dagbladet, Mojo, Steppeulven av Hermann Hesse og Roman 1987 av Dag Solstad. De to siste er sånn derre skjønnlitteratur.

Kom på at alle filmene til Jim Jarmusch er bra.

Ridley Scott, derimot, lagde GI Jane. Det kan aldri tilgis.

Øh, Hudsucker Proxy er kanskje den svakeste filmen de har lagd, men den er da godt over midt på middelmådighetstreet. Opp til tredje kvisten, ihvertfall.

Blood Simple har jeg forresten ikke sett. Er den å få tak i. Anyone?

Tarantino. Jada. For all del. Men han har lånt bort navnet sitt til litt for mange drittprosjekter. Den hora.

Jeg vil nå heller si: Egg eller Pølse. Det er to ganske forskjellige medier...

Joda. Ingen av Coen-filmene er dårlige, men ikke alle er superbe heller. Hverken Millers Crossing, Raisong Arizona eller O Brother... har etset seg inn, men de er helt OK filmer. Den siste er sjarmerende i all sin pussige 20-talls innpakning, men så mye å fortelle synes jeg ikke den hadde. Jeg synes Peter Greenaway stort sett lager kvalitet, og Ridley Scott, og Coppola. Av Kubrick sine liker jeg faktisk best Eyes Wide Shut og Barry Lyndon.

Akkurat nå holder jeg på med min tredje fantasy-forfatter. Jeg har lest Tolkien og Terry Pratchett (hvis nå sistnevnte nå egentlig kan beskrives som fantasy), og nå har jeg begynt på Gormenghast-triologien. Forresten, jeg har jo lest en bok av Fritz Leibner...

Hva leser dere da, gutter - annet en tegneserier?

Det må ha oppstått ein feil her. Eg loggar av umiddelbart. Beklagar misforståelsen. Men Tarantino er ein skarping. Her er ein quiz : (mest for at eg lurar på svaret) Kva for ein film var det eg såg på TV for mange år sia der Tarantino speler ein fyr som driv og kranglar fælt på ein fest, skravla går og det var vittig og ganske skarpt alt saman og eg blei veldig glad for at det var Tarantino som spela i den ellers så middelmådige filmen?

huh! nå er jeg og dr. Satan på internettet samtidig! hvordan er det mulig?

de slemme Cohen-brødrene tar over verden med spyttet sitt!

Tarantino! han lager også bra filmer da. dere er dumme siden dere ikke sier noe om han. men brødrene coen-er også kjempeflinke.

Nei men det stemmer jo ikkje, Hudsucker Proxy er jo langt nedanfor midt på treet.

Høna eller egget, boka eller filmen.

På loffen i Las Vegas er en veldig underholdende bok som gir et karikert og originalt bilde av USA, mens filmen igrunnen ikke handler om mer enn noen raringer på, eh, loffen i Las Vegas. Men se for all del selv.

De eneste som ALLTID lager bra filmer, er vel Cohen-brødrene?

jeg leste akkerat i cinematekets avis at "fear und loafing im Las Vegas er en film som motbeviser de som sier at boken ikke kan filmes" eller noe sånt. jeg hakke setn.

Ja, det er jo standardsvaret: boka er bedre. Men i dette tilfellet så er den jo for det første det altså men for min del er det sånn at det å lese boka først gjer filmen langt langt BEDRE enn om ein tok det i motsatt rekkefølge (eller for den del hoppa over boka).
Når vi snakkar om Terry Gilliam så må eg legge til at eg syns fortsatt at Mars Attacks stinkar og at Tim Burton eigentleg har gjort ein del forskjellig tjafs i si tid. Ikkje alt er like genialt der i gården, liksom. Men 12 monkeys er jo dritfin. Og så Nightmare Before Xmas. Og seriane til Burton er fine. Eller illustrasjonane. Og seriane til David Lynch er tøffe. Såg ein gong ein dokumentar om han. Han er jo klin kokos, er han ikkje det?

Jeg husker to ting fra den forrige Star Wars-filmen: Det irriterende vesenet med flagrende ører og det at Askild som satt ved siden av meg, våknet med et rykk da noen voldsomme pauker og basuner slo inn helt mot slutten.

Jeg innbilte meg vel at nye Star Wars skulle vekke nostalgiske følelser hos meg, men det funket bare ikke.

Fear and Loathing in Las Vegas: Les boka og se evt filmen etterpå. Terry Gilliam er en flink fyr, men enkelte bøker lar seg bare ikke overføre til film.

noen dansk olsenbande har jeg aldri sett. lite bryr jeg meg om det da!

på cinemateket går det mange monty python-filmer om en tid. og terry gilliams filmer også. 12 monkeys er en film jeg ikke ville hatt stort imot å se igjen. noen som har sett frykt og avsky i las vegas? er den bra? anbefales?

Tror den danske Olsenbanden var først, men jeg bare tror... Jeg husker jeg likte Olsenbanden. Spesielt husker jeg filmen der de vaser omkring i en tysk bunkers og noe greier, og Harald Heide Jr. som det eneste han kan spille: Fyllik. En ting er sjarmen med støvete, sommerlige Oslo-gater, en annen ting er filmkvaliteten, klesdrakten, klippingen og timingen. Jo, de har sin sjarm. Jeg kjenner bare til Oslo anno idag, i og med at jeg er innvandrer. Jeg synes den virker ganske fredelig og snill.

Jeg husker ærlig talt ikke når jeg så Star Wars første gangen. Kan til og med hende jeg så "Imperiet slår tilbake" før jeg så eneren. Den første er sjarmerende på sitt 70-talls vis, toeren er kul fordi den ble delvis innspilt på Geilo (eller Finse?), og AT-AT walkerne er dritkule. Den er ganske 80-talls, ja (Ewokene). Treeren er mindre interessant, men har noen fine scener den også, f.eks med byen i skyene. Den siste Star Wars filmen synes jeg ble litt heseblesende. Det virket som at de ville presse så mye story og glitter inn i den som mulig - man hopper fra scene til scene i rasende tempo, og med det blir det dramatiske høydepunktet mindre "høyt". Litt samme problemet som "Evita" hadde - en foss av en film, et flimmer av bilder, men lite kontraster, intet temposkifte, og med det ble det lite spenning. En inflasjon i effekter - det er hva jeg vil beskrive den som.

James Bond er sin egen genre. Alle ser filmene, men jeg har ikke sett noen James Bond fanclubs, mens det finnes en drøss av Star Wars fanclubs... Selv er jeg ikke fan av noen av delene. Jeg har etterhvert blitt vel så mye fan av regissører som av filmer. For å ytterligere understreke hvilken skrulling jeg er: Jeg synes ikke Matrix var så særlig banebrytende.

Er det ikke den danske olsen-banden som kom før den svenske?

og hva med den bulgarske Woyçek-klubben? De var vel strengt tatt aller først?

ja, gamle gode Oslo. men ellers er Olsen-banden noe søppel. Nei, skru heller over på Jönnson-ligaen, den svenske og originale versjonen av Olsenbanden.

Jeg var nok altfor gammel da jeg så star wars for første gang forrige søndag. Den er vel ikke ment for blaserte 21-åringer med snabelsko. Eller hengslete surrealister med koselige smil om munnen.

Men olsenbanden har jeg sånt forhold til som juling-nissen så flott presenterte kl. 1:58:16 i går. Jeg vet jo godt at filmene hyler av dårlig kvalitet, men allikevel liker jeg de svært godt (med unntak av den siste, nye), mye fordi de byr på scener fra oslo på 70-tallet, denne forunderlige By, som ingen forlader, før han har faaet Mærker af den, og som jeg er så gla' i!

Mja god helg forresten. Her er det varmt som i helvete, 10-12 gradar på katten.

Eg var litt for stor første gongen eg såg Star Wars. Dei viste berre gamle James Bond filmar på bygdekinoen. Det er trist men eg har nok sett ALLE james bond filmane opp til 1990. No hatar eg dei eigentleg. Det tøffe med gamle James Bond filmar (no) er introsekvensane. Projisering på gullmalte damekroppar f.eks. Umberto Eco likar James Bond. Eller i det minste bøkene til Ian Flemming.

Det som gjør at noen av oss ser på Star Wars med et smil om munnen er vel de gode barneminnene det gir oss.
Dere vet. Jeg hadde eskevis med figurer og utstyr til dem fra filmene. Som den lille bortskjemte lille sniken jeg var (og er) så hadde jeg ikke få Star Wars leker.
Romskip og kanoner.
Det rare er at jeg ikke fikk lov til å se Star Wars nummer tre før jeg ble litt eldre. Mamma og Pappa hadde det for seg at dette var den skumleste. Men akk så feil. Jeg hadde jo sett den skumleste.
Dette visste jeg på en måte. Så jeg husker det var veldig frustrerende å ikke få se treeren.

Når jeg i dag ser den nyeste Star Wars så må jeg le litt. Fordi den er jo ikke bra. Hadde jeg sett de gamle for første gang i dag, er jeg sikker på at jeg ikke hadde likt dem.

åja, DE ja! nå skjønner jeg. det du så er det teiteste i hele trilogien. et skikkelig muppetshow.

men det var bare masse bamser som tuslet rundt og laget koselyder. kanskje mer teletubbies-stil.

og så hun gamle dama som gikk rundt uten klær. ekkelt.

sjæl er jeg ikkeno særlig Star-Wars fan, men et muppetshow er å ta litt hardt i. man må vel være litt nerdete (ikke datanerd, men sånn fantasy-nerd) for å like det. selv syns jeg 4ern er kulest, selvom alle 3 (jeg regner ikke episode1 og 2 som ekte Star-Wars filmer) egentlig skulle være en film. men oppskrytte er de kanskje.

den er jo gammel da. bare fordi de ikke bruker de nyeste 3Deffektene og den nyeste dataanimasjonen og den nyeste sounden er det vel ikke noe muppetshow.

tøffe lasersverd da.

har forresten aldri sett indianern jones. prøvde å se star wars på teven igår, men makan til kompost skal man lete lenge etter. Det var muppet show, bare at kjedelig. Nå får jeg kjeft tipper jeg, men det må vel være tidenes mest oppskrytte urin-film?

eller har jeg glemt noen som burde namedroppes? kanskje denne mystifistiske Hjemmeluft joiker i et samisk orkester?

og Bley selvfølgelig. Og bringebærbandet med bringebærsang. Og Astma. Nå burde jeg være dekket på alle beuger og kanter.

akk at vi aldri får fred fra disse paparassies! selv foretrekker jeg sonic youth fremfor noe.

de beste fly fåves på SUPERN

jeg har spionert på dongery-gjengen via bilder i magasinene dems, og funnet ut at noen av dere har Jim Morrison-plakat! så fint. jeg trodde dere bare likte sånn ny norsk rock jeg. men det er altså gærnt. nå er jeg SÅ STOLT, kristoffer. SÅ STOLT.

De mest sølvfargede av alle var vel de jetjagerne amerikanerne brukte under vietnamkrigen. F-4 eller noe slikt. Det er også noen kule, sølvfargede rute-propellfly fra 30-tallet. Slike som du ser Indana Jones la seg frakte i.

De som er sølvfarget er best! Heia sølvfarget!

bombefly er kjedelige, da! det er jagerfly som er kulest. F-117 virker som et kult fly, det er usynlig på radar'n og greier. "stealth" kalles det. det fins en bombefly-varian også. B-2.

i morgen kommer det en film med min mormor på tv: I slik en natt. Den går midt på dagen, på nrk, men jeg synes å huske at den er litt spennende. Fra krigens dager. Kanskje det er med en og annen b 52? Heia mormor!
Jeg ser at det går flexnes på tv for tiden. Hun er med i en av de også. Heia.

Kajaken min er laget for barn. Det var nok jeg som plutselig ble voksen.

B-52. Nå tenker jeg ikke på 80-talls rockebandet, men på det gedigne bombeflyet, som har eksistert i det amerikanske forsvaret siden slutten av krigen. Vel så mye liker jeg B-47 - det er ikke fullt så kondoraktig, men jeg liker det allikevel. Jeg liker veldig godt fly fra rundt 1910-1930, jeg har tilogmed en bok om dem, og der står det også hvordan man kan bygge sin egen dobbeldekker. Både seilduk, lister og rør er relativt billige materialer. Det som tar tid er å lage alle beslag og fester - de må formes og dreies for hånd. Det er heller ikke lett å få tak i en liten, lett og kraftig nok motor. Originalmotorer kan du bare glemme.

Kajakken din, er det en barne-kajakk, eller er det du som har blitt feit plutselig?

"Kjære jeg forstuet barnet" er en bra tittel.

Da jeg var i militæret fikk jeg en tur i helikopter (Bell, et slikt et som du ser i Apokalypse Nå!) Først fulgte vi terrenget, opp og ned over åsene, i full fart. Det var stilig, men litt uoversiktlig - og så fløy vi utover havet, og det var enda tøffere, på skrå, bare meter over bølgene. Det var vel kanskje noe av beste som skjedde meg i militæret.

himmel&helvete så jeg også for lenge siden! helt knall, altså. også har jeg tenkt meg ut på Lasse&Geir, for det er også en av disse Oam og Oennerø'-filmene. Knallgass.

Fly og særlig helikoptere elsker jeg også. Jeg må alltid se opp når jeg hører lyden av dem. Noen av gutta på skaugen her som har kjørt i helikopter? Er det gøy?

Jeg så Himmel & helvete på c-teket i aften. En Wham! &Wenneröed-film. Kjempegøyal. Og gjett om jeg skvatt da mormora mi dukket opp i åpningsscenen. Og så så vi en som gikk i klassen til Bendik på Granum. Alltid gøy med gamle kjente på lerretet.

På søndag må alle få masse folk til å komme til Blå og kjøpe blader av Flu. Han signerer sikkert hvis man blender ham med et speil, eller truer med spisse sko. Han selger jippi-snacks (sikkert finfinfin og forresten og hvertfall hygiene m.m.) pluss dongery-blader som vi har brukt to dager på å trykke opp og brette sammen og stifte.

Vårt nyeste blad, som er et referat fra dongery-kongressen 2002 skal også selges der. Det heter "kjære jeg forstuet barnet" og er ultrabillig!!!!!!

Jeg liker fly jeg. Og helikopter.

Jeg mente teip.

Jeg har en kajakk, men jeg padler i den ikke, for den er for liten. Kajakker er som sko, de må passe, ellers er de ubehagelige å bruke. Jeg foretrekker egentlig båt. Eller mest av alt liker jeg å være på land. Gjerne på en sykkel. Eller kjøre bil i Driver 2.

Teip? Du mener tape? Vel, det kommer an på hvilken type tape du bruker. Det verste med tape er å finne igjen enden... Skal du pakke inn noe i bruntape så er du stort sett henvist til vanlige ruller, slike som du får kjøpt i jernvare- og malerbutikker. Er du riktig avansert så bruker du en slik taperulle som man bruker på lager. Vet ikke hvor du får tak i dem. Selv bruker jeg endel papirtape. Den er stort sett lett å fjerne, men holder ikke så godt, og blir stiv om den blir gammel. Dog er enden lett å finne. Blank tape, skal vi kalle det "kontortape"? - er mye brukt. Det er nesten helt umulig å finne enden på disse, om du først har mistet den, men heldigvis har Scotch og M3 en lur patent med en liten tapeholder i plastikk som sørger for at enden alltid er nær. I tillegg er de lette og hendige. Jeg har også eksperimentert med elektrikertape, siden den er så fargerik, og rørtape, sånn "metallic" dere vet, holder på hva det skal være. Et råd til slutt: Ikke få tape inn på øyet!

Så har jeg et spørsmål: Er det noen som padler i kano nå til dags, eller er kajakk det eneste folk bruker? Personlig synes jeg kajakker er litt nifse. Jeg er sannsynligvis mindre trygg i kano, men det FØLES mer trygt, og det er jo følelsen som betyr noe for kosen...

Kan noen komme med noen gode forslag til vettug bruk av teip?

Jeg holder på mitt: katter er koselige, bikkjer er slitsome og deprimerende å ha med å gjøre.

I går var det en fyr på jobben som plutselig, midt i en samtale, nevnte dolomitt, som vi snakket om for noen sekunder siden. Han er en smart mann som vet masse ord, og da jeg ba ham om å utdype betydningen, la han kortene på bordet: det er et marmoraktig mineral, akkurat slik dictionary.com foreslo. Hurra for internett og grot.

ja, flu! det var du som startet hele diskusjonen med din frekke kommentar: "som hund og katt". jeg blei grønn i fleisen, skal jeg si deg.

Jeg angrer på at jeg snublet.

Det er vel nå jeg skal komme med Nietzche-sitatet mitt. Jeg har det fra en bok et eller annet sted, og det har liksom festet seg: Hvis lykke virkelig var målet for mennesket, så ville idioten vært vårt fremste eksemplar. Liksom klokt sagt, men samtidig ganske uinformert. Alle med Downs syndrom som jeg har hatt kjennskap til har definitivt vært i stand til å være i dårlig humør. Skikkelig dårlig humør også, men når de var lykkelige så var de da også hinsides lykkelige. Følelsesmessig mer ekstreme antar jeg, eller kanskje mindre mulige følelsesblandinger? Ingen lattermild gråt, ingen fandenivoldsk depresjon, ingen kreativ frustrasjon. Eller?

hunden til besteforeldrene mine pleier å forsvinne inn i skauen (de bor langt pokkerivold) der den løper etter elg og andre dyr. en gang var den borte tre-fire fire dager før den kom rolig tilbake. denne hunden bruker bestefaren min når han jakter elg. det er en elghund.

og det med at katter er smarte, de lar seg ikke herse med: hva om de rett og slett er DUMME? hæ? det er liksom et dyr. for dumme til å forstå enkle ting som kom og sitt og slikt. en katt jeg kjente lød navnet sitt, men ikke mer enn det.

jeg har laget meg en liten skala som man kan bruke. hvis man er veldig dum, forstår man ingenting, og er ikke i stand til å følge ordrer. hvis man går litt videre i skalaen kommer man dit hvor den katta jeg kjente var. senere kommer hunder. de følger ordre, og får ros (evt. slipper de å få juling, kommer an på hundeeieren). blir man enda smartere enn det begynner man å tenke litt sjøl. man tenker: er det verdt det? er det verdt å høre på disse folka? (omtrent her er hunden min. den hører på meg hvis jeg sier kom og den ikke ligger altfor behagelig der den er, men den stopper ikke med å hoppe opp på bordet og sånt når ingen er hjemme.) også hopper vi litt fremover, så kommer vi til mennesket.

ingen sier at det er bedre å være smart. i hvert fall ikke jeg. hvis jeg var mongoloid så ville jeg kanskje hatt det mye bedre. enkle gleder vet du.

Før likte eg kattar godt. Men no syns eg det er skikkelig drit. Skikkelig uhygienisk og usympatisk. Hundar og eigentleg. Det verste er hundar som sleiker eigarane sine i fjeset. Eller det verste er vel eigarar som lar hundane sleike dei i fjeset. Den tunga kjem rett frå skrittet til den hunden. Eller frå skrittet på ein annan hund. Eller andre tvilsome plassar.
Kattar er mest usympatisk. Hundar er eigentleg litt ok. Men eg er enig med Jim (?) i at hundar med katteeigenskapar er det beste. Det er utrulig fint med hundar som har stukke av. Dei er så tvers igjennom lukkelege. Borte frå mennesketyranniet. Maktsjuke hundeeigarar er motbydeleg. Mange demonstrerer makt overfor hunden sin.

Bra stil Jens men ein del dumme feil. (M-)
Frøken Sølvi.

Jeg vokste opp med katt, og kjente omtrent bare til hunder fra den som naboen hadde (den sto alltid ute og gjødde og den var redd for insekter). Fritz sin hund bet broren min i armen. Det fantes forresten en hund som var ganske katteaktig. Den var forsiktig og folkesky, slik som katter er, jeg hørte aldri at den gjødde og den hadde bra størrelse. I tillegg tror jeg den fikk lov av eieren (en søt jente som jeg var forelsket i) å streife fritt omkring, vi så den stadig vekk. Kanskje den bare var flink til å rømme... Det var uansett en hund med noe som lignet intergritet. Dette med integritet er kanskje hovedforskjellen på hunder og katter. Katter har mer av det.

Jeg har alltid endt med å ha kraftige samleier med mine kjæresters mødre.
Men alikevel må jeg si at katten er et mye bedre dyr en den sløve dumme jeg-gjør-som-eieren-min-sier hunden.
Jeg liker at katten er så enerådig. Hunder lukter som oftest vondt også. Det er jo også mye mer jobb med en hund. Hunder er 100% avhengige av eieren. Katter kan dra bort i uker å likevel ha det vel så flott. Nei... jeg velger meg katt. Jeg har katt.

amores perros. noen liker morra, andre liker datra. èn ting er vi ihvertfall enig om alle sammen: det er festlig å stå på skøyter i nedoverbakke.

bare teite og skitne hunder sikler. jeg snakker ikke om sånne hunder, de er dumme. hunden min har aldri siklet, men har jaget flere katter opp i trærne.

Katter kan klatre høyt opp i trær, og de kan hoppe åtte ganger sin egen høyde. Jeg har sett katter fange kondorer i flukt – et vakkert syn.
Og de kan drepe små dyr. Og så lager de ikke sånne urteite tasselyder på parketten, og de sikler ikke, de har en behagelig mjaue-signallyd og de kommer i mange spennende farger.

pøh! katter bare sitter inne hele dagen og koper, mens hunder kan gjøre det OG gå ut! tenk å gå tur med katta a! HIRR!

Det er jeg som er reka. Du er pølsa (nam).

Jeg for min del hater hunder. De er så dumme. Når ingen ser meg, gjør jeg narr av hunden på gata, sier nedsettende ting om de, og lurer de opp i stry.

Katter derimot, er søte og kloke. Du kan lære mye av pusekatter.

på dette bildet kan du tydelig se forskjellen på en hund og en katt. Se det dumme blikket til hunden og hør den hyle, mens katten er avslappet og lun, mens den maler lavmælt og dyssende mens den vugger. Og katten er i et mye mer hendig format.

er det jeg som er reka, kanskje? er det? jeg vil aldri, ALDRI snakke med deg mer.

Quentin Tarantino er en fin fyr. Fryktelig fin.
Også syns jeg at hunder er bedre enn katter.
Jeg liker Preacher og Transmetropolitan (tegneserier).
Jeg liker også rug, men havre er bedre p.g.a. konsistensen.

Har dere fått med dere at Tine stopper produksjonen av den eldgamle kirsebær yoghurten?
Dette synes jeg er en tristesse. Det skal visst fremdeles gå ann å leske strupen med yoghurten. Men da bare i halvlitersbeger.
Her finner Tine på en haug med nye vittige smaker på yoghurtene sine, men så dropper de klassikeren...!
Det er en syk, syk verden vi lever i.

En reke om dagen er nok.

Jeg nekter å ha noen favoritt. Hverken -regisseur, -kokk eller -insekt. Det går bare ikke and. Men her er like fullt noen kandidater til favoritter og hvilken kategori de er nominert i:

James Stewart (am. svart/hvitt-skuespiller)
katt (dyr)
saus (væske)
underworld (tegneseriestripe)
bringing up father (tegneseriestripe)
american astronaut (romfartswesternmusikal)
Sunna (lunsjbar)
hyl (onomatopoetikon)
bilspill (spill)
rug (korn)

Jeg synes vi skal snakke om dyr og insekter. Og så skal vi slutte med banningen og heller være venner.

Men i villeste hellvethe Kristoffer, din lille tarmunge.
Jeg talede da ikke om kokkekunster i dette innlegget!

Mat er nuh, vel og godt i en verden som denne. Men en god film kan da liker godt gjøre en dag så meget bedre.

Synes du jeg er tjukk, Kristoffer? Synes du jeg spiser for mye?

Og mat. Jeg ser det ildne opp i dine små øyne når det er snakk om mat. Hvem er favoritt-kokken din?

Denne computer praten deres er ikke akkurat en invitasjon til å få denne fyren med i rundansen.
Jeg har så lite kjennskap til det der at det halve er nok.
Film og musikk er noe jeg kan prate om.

Hva er foreksempel favoritt regisøren deres?
Få høre:

Eg kan ikkje forstå at ikkje alle eg kjenner er råforelska i FINAL FANTASY IX, det er i allefall spillet i mitt liv. Ved sida av PONG kanskje. Og no om dagen går eg og skular på Might and Magic IX (til PC riktignok) men det ville tatt for mykje tid trur eg.

det virket. så anbefal i veg. Driver 2 står allerede på ønskelisten.

det sistnevnte der kan jeg ikke huske, men så har jeg jo hukommelse som en nellikspiker.

nå tenkte jeg å teste om jeg får spilt PS1-spill her på mac'en. Hvis det funker, er det noen som har noen bra spill å anbefale for nevnte plattform?

håper ikke vi fryser ut noen med alt sånt nerde data- og spilleprat. det er jo ikke alle som er så interessert i sånt.

tenke før du snakker.

det er aries spears, ja. det jeg liker best, er når de drar til et annet sted, og da ser du bilen dems kjøre mens en kar sier: "8 o clock, paasadena" på funky vis.

Ja det var altså dette jeg skrev om som Blogger beholdt for seg selv.

Her kan dere se hva dictionary.com skriver om dolomite, som er det nærmeste ordet den finner:

5 entries found for dolomite.

dol·o·mite
n.
A white or light-colored mineral, essentially CaMg(CO₃)₂, used in fertilizer, as a furnace refractory, and as a
construction and ceramic material.
A magnesia-rich sedimentary rock resembling limestone.

[French, after Déodat de Dolomieu (1750-1801), French geologist.]
dolo·mitic (-mtk) adj.
dolo·miti·zation n.
dolo·mit·ize (-m-tz) v.

dolomite

\Dol"o*mite\, n. [After the French geologist Dolomieu.]
(Geol. & Min.)
A mineral consisting of the carbonate of lime and magnesia in
varying proportions. It occurs in distinct crystals, and in
extensive beds as a compact limestone, often crystalline
granular, either white or clouded. It includes much of the
common white marble. Also called bitter spar.

dolomite

n 1: a kind of sedimentary rock resembling limestone but
consisting almost entirely of the mineral dolomite
2: a light colored mineral consisting of calcium magnesium
carbonate; a source of magnesium; used as a ceramic and as fertilizer

Jeg tror vi kan konkludere med at ordet er lite egnet til den sammenheng som jeg brukte det i. Neste gang jeg sier noe sånt lover jeg å gjøre research på forhånd, så slipper vi sånne selmalagerlöff.

Vi har altså et nytt mysterium! Jeg søkte etter "Dolemitt", "Dolemite" og "Dolemit" i Bokmåls- og Nynorskordboka på nett, men fant intet. Noen som vet om en god engelskordbok på nett?

Åh! Det var akkurat det jeg skrev som ble borte. At jeg sikkert hadde det fra MAD-TV. Jeg skrev egentlig at det var Phil LaMarr som spilte Dolemite, men når jeg nå tenker meg om, tror jeg kanskje at det var Aries Spears.

Det er så gøy når sheriffen sier at han skal skyte ham med pistolen sin neste gang de møtes, selv om han har ham på skuddhold. Og så snur han seg og går rundt døren, som bare er en kuliss.

Jeg håper virkelig Metropol kommer tilbake.

nå kom jeg til å tenke på Dolemite og hans Pimp cane som den slemme sheriffen alltid vil ha tak i. dette er fra Mad-TV, hvor det umulige er mulig...

heh. nå har jeg glemt det så.

kom igjen a!! si det a!! plis a!! drit i det a!! ikke vær sånn a!!

æsj. nå hadde jeg skrevet masse og så bare forsvant det! bare glem det, jeg gidder ikke skrive det på nytt. nå får dere aldri vite hva det var.

Jeg synes begge er helt fine som de er! Det er ikke sikkert at en annen tegnestil ville kle historiene like bra. Idag skal jeg og se på Manga på Klingenberg. Det er ikke sikkert det er bra i det hele tatt, men filmen har en bra referanse: Metropolis. Hva er en dolemitt?

ah ho! du er avslørt som en fornærmet dolemitt!

hva seier du? jeg vil aldri se deg igjen i mitt liv, flu! ALDRI!

He. Den var også kul. Også så stor som den var. Og bitmap, slik jeg lærte deg. Prima leveranse.

Jeg har også alltid hatt problemer med å bli fornærmet. Jeg har alltid vært misunnelig på folk som blir fornærmet over den minste stavelse, for da blir folk så unnskyldende og krypende og behandler dem som fyrster og moguler.

jeg blir aldri fornærmet! unntatt hvis selveste statsministeren sier at jeg er ubrukelig. da skammer jeg meg fælt.

her er en til, tegnet i farta ved siden av taxtaturet. tegnet med kulepenn (den andre var med blyant).

Veldig morsom stripe. Akkurat sånn som jeg liker de. Håper du ikke blir fornærmet hvis jeg sier at tegneferdighetene dine måske kunne trenge et snev av forbedring, men selve historien er tipp topp. Lag mer da vel. Jeg vet at du har laget tegneserier før, for du mailet meg en gang 2 serier: en handlet om donald som var sulten, og den andre handlet om meg som ønsket meg PS2.

siden (nesten) alle dere andre lager tegneserier, vil jeg også prøve meg. her er den.

Jeg delte en Commodore 64 med brødrene mine. Det var veldig viktig at ingen trampet i gulvet eller pustet når et spill skulle "loade" fra kassettspilleren, hvis vi gjorde det kunne det bil "load error". Det skjedde ganske vilkårlig virket det som. Jeg går utifra at lydhodet på en kassettspiller er ganske omtrentlig som lesehode. Det første spillet vi kjøpte som ikke var piratkopi var "Paradroid". Jeg synes fremdeles det er et ganske unikt spill. Ellers likte jeg "Firelord", mer på grunn av musikken og lydene enn på grunn av gameplay (om du døde måtte du alltid starte helt på begynnelsen igjen).

I morges vurderte jeg å ta å meg sandaler. Mer fordi jeg ønsker at det skal være varmt og vår enn at det faktisk er det. Jeg kjøpte sandalene på tampen av sommeren i fjor. Jeg hadde lyst på et par klassiske lærsandaler, ikke noe fancy Nike (de blir så raskt slitte). Jeg fant lærsandalene mine, men de trenger fremdeles å gås inn littegrann. Apropos skotøy: Jeg like japanske tresko. Om ingen av dere aner hva jeg mener så kan jeg sikkert grave fram et bilde etsteds.

min morfar har 14 nazeHår og er i stand til å lage fuglelyder

min gamleste PC (pc) hadde rundt 14 mHz. harddisken var 40 mb stor og var ikke i stand til å lage skikkelige lyder.

Min gamleste PC (mac) har 93 mHz, tror jeg det var. Dvs; jeg har eldre mac'er enn den, men de har jeg kjøpt brukt senere. Men denne fikk jeg til konfen. Der har jeg liggende noen fine dikt og historier som jeg skrev tror jeg. Kanskje jeg skulle hyle de fram i dagslyset. Det er alltid gøy å lete i gamle harddisker, akkurat som å lete i digre lommer.

men korleis havna den filen der? jobber faren din i et plateselskap eller noe sånt kanskje?

Dette er ganske artig: eg var heime i påska og på far min sin gamle PC (han har ein ny no til å spela Bridge på men på den gamle 166 mHzen altså) fant eg fila dieinme.wav. Det er ein sang. Eller det vil sei eit kort kort refreng som er loopa. Av famous pop singersongwriter Erlend Øye i Kings Of Convenience. Som neppe nokon andre har høyrd før. Høyr på den. Berre på Sofasatan. Rare tracks liksom. Skru opp, det er skral kvalitet på fila. Men quiet is the new etc.

dieinme.

I går var jeg hos massøren. Han knadde ganske hardt, og jeg kjenner det i hele ryggen idag, men godt er det. I påska ble det ikke noen tur i nordmarka, men den dagen det var sol så tråkket jeg inn til byen og vandret rundt der det meste av dagen, sammen med bror min og hans væninder. Før dette, mens jeg ventet på at han skulle komme med T-banen, så stakk jeg innom platekompaniet for å sjekke DJ Food. Det var bra! Jeg hadde bruk for litt musikk med tempo, og det fant jeg absolutt her (DJ Food and KD). I går var jeg og åt på MacDonalds. Jeg prøver vanligvis å unngå det, men det er jo "hurtigmat", og jeg var skrubbsulten. Når det gjelder ungdommene som arbeider der, så virker det som om de kansje er litt inspirerte av nederlandske vaner. Sløve er de iallefall, men det følger kanskje med jobben?

i nederland røyker de hasj hele tiden. til og med barna på mcDonalds putter hasj og marijuana i pipene demses.

Ja gratulerer da.

Er det noen som har noen gode aprilsnarr-historier? Jeg har ingen.

I dag hadde vi Dongery-kongressen 2002 her i Oslo. Med kjeks og pappbeger og et skilt og middag og hele pakka. Nesten alle møtte opp. Vi fikk jo ikke laget så mye som vi hadde håpet på. Men vi ble en godt sammensveiset gjeng, omtrent som BingBrother-gjengen tipper jeg.