Han sitter på kontoret og skuer ut over mengdene av papir. Hvordan skal han rekke å få alt ferdig til jul? Telefonen ringer ustanselig julen inn og over alt er det folk som maser. Lengselfullt ser han mot vinduet. Han kan høre fnising og latter. Lekende barn som holder på med morsom lek. Hvor mye skulle han ikke gitt for å kaste fra seg ansvaret og være med på tøys og fjas han også? Men nei. Alvoret innhenter ham raskt. Her må jobbes. Hjemme sitter kone og barn og venter på mat. Han er voksen nå, og lekens tid er forbi. Et større ansvar hviler på hans skuldre. Noen må da ta ansvar og bygge landet. Og jobber han litt ekstra blir det kanskje en ekstra liten julepresent til minstemann til jul.