- - - - - - - - - - lørdag, november 09, 2002 - - - - - - - - - -
Jeg går ikke så ofte på konsert, men på tirsdag var jeg på konsert med Robert Plant på Rockefeller. Det var storveis. Jeg har faktisk ikke vært på Rockefeller før, men som lokale for rockekonserter egner det seg bra, synes jeg. Passe intimt foran scenen og god utsikt fra de fleste steder i salen. Robert Plant er mann på over 50, med 30 års erfaring fra å stå på scenen - og det merkes - på den gode måten. Sjelden har jeg sett en artist så avslappet og trygg på seg selv og det han gjør. Til mange av pulikums store glede dro han flere Led Zeppelin-låter, samt en av Grateful Dead og en av Bob Dylan, i tillegg til solo-ting. "Whole Lotta Love" var helt hypnotisk, og til og med "Going to California", som er en av mine favoritter, var det plass til. Absolutt verdt pengene.
For et par helger siden var jeg på en liten gallerirunde i hovedstaden. Louise Bourgeois og Per Maning på Museet for Samtidskunst, og Jens Johannasen på Astrup Fearnely. Jeg hadde lest litt for mye om Louise Bourgeois-tingene før jeg gikk, så jeg hadde muligens litt høye forventninger. Det var allikevel mye bra der, med flere treffende verker. Jeg vet ikke helt hva Per Maning driver med, men det var OK underholdningsverdi i noen av bildene hans. Og så:
...da jeg gikk der og tittet så ble jeg vàr musikk. Jeg tenkte først det var en lydskulptur eller noe, men syntes det kanskje var litt for massivt til å være det, så jeg fulgte lyden og havnet i "edderkopprommet" - som var dominert av Bourgeois' edderkoppskulptur som flere av leserne sikkert har sett bilde av. I dette rommet satt det rundt 20 gitarister, på rekke, langs veggene i det ene hjørnet. Musikken de spilte var langtonet og sfærisk, med "bølger" som beveget seg gjennom musikken. Bølgen ble understreket av at gitaristene bøyde seg lett til siden, èn etter èn, på "bølgemanèr" - og skapte bølge på bølge gjennom rekken. Det var flott og se på, samtidig som musikken understreket det drømmende, sfæriske, konstante, bølgeaktige. Det var virkelig flott å få med seg.
Jens Johanessen er kjent for en slags kollageaktig maleteknikk, han arbeider på en måte i "layers". Bildene hans på Astrup Fearnley var stort sett store, svært dekorative bilder med tema hage og mønstring. Mange flotte fargeklanger - og til forskjell fra enkelte av de eldre tingene hans sitter i tillegg formen godt. Godt å se på, og sikkert svært salgbart i tillegg.
For et par helger siden var jeg på en liten gallerirunde i hovedstaden. Louise Bourgeois og Per Maning på Museet for Samtidskunst, og Jens Johannasen på Astrup Fearnely. Jeg hadde lest litt for mye om Louise Bourgeois-tingene før jeg gikk, så jeg hadde muligens litt høye forventninger. Det var allikevel mye bra der, med flere treffende verker. Jeg vet ikke helt hva Per Maning driver med, men det var OK underholdningsverdi i noen av bildene hans. Og så:
...da jeg gikk der og tittet så ble jeg vàr musikk. Jeg tenkte først det var en lydskulptur eller noe, men syntes det kanskje var litt for massivt til å være det, så jeg fulgte lyden og havnet i "edderkopprommet" - som var dominert av Bourgeois' edderkoppskulptur som flere av leserne sikkert har sett bilde av. I dette rommet satt det rundt 20 gitarister, på rekke, langs veggene i det ene hjørnet. Musikken de spilte var langtonet og sfærisk, med "bølger" som beveget seg gjennom musikken. Bølgen ble understreket av at gitaristene bøyde seg lett til siden, èn etter èn, på "bølgemanèr" - og skapte bølge på bølge gjennom rekken. Det var flott og se på, samtidig som musikken understreket det drømmende, sfæriske, konstante, bølgeaktige. Det var virkelig flott å få med seg.
Jens Johanessen er kjent for en slags kollageaktig maleteknikk, han arbeider på en måte i "layers". Bildene hans på Astrup Fearnley var stort sett store, svært dekorative bilder med tema hage og mønstring. Mange flotte fargeklanger - og til forskjell fra enkelte av de eldre tingene hans sitter i tillegg formen godt. Godt å se på, og sikkert svært salgbart i tillegg.
