Jeg misunner egentlig Kristoffer Kjølebag litt.
Da jeg måtte i millitæret så pustet jeg lett ut fordi jeg skulle bare være inne i 6mnd. Den gangen hørtes det ut som om det ville gå som et knips.
Det gjorde det jo ikke. 6 måneder i skog og mark bak våpen og busk og kratt. Krype i leire og kalde elver. Spasere i timer og dager.
Da jeg var ferdig i militæret veide jeg 72 kilo. I dag er jeg på nesten 95.
Det var den verste tiden i mitt liv.
Hadde jeg visst om at jeg ville vannsmektes til de grader ville jeg takket nei. Så måtte jeg kanskje ha vært i siviltjenesten og jobbet med noe som kunne lært meg noe nyttig og fint uten at jeg ble syltynn.

Etterpå fikk jeg beskjed om at jeg måtte inn hvert forbanna år på rep. øvelse nesten helt til jeg dør.
Sist jeg var på slik rep fikk jeg magesår. Nå skal jeg inn igjen. Jeg fikk avslag da jeg skrev på svarslippen at jeg ikke kunne. At jeg ikke hadde tid.
I morgen skal jeg til legen og fortelle at jeg blir stresset av rep. øvelse og at han må få meg til å slippe.

Ønsk meg lykke til da gutter.
(Gutter? Finnes det ingen jenter her!?)