I går ble jeg sittende fast i heisen. Jeg måtte vente i over en halvtime før vaktmestern kom og slapp meg ut. Da var de nyinnkjøpte pizzaene nesten tint. Underveis i en slik kritisk situasjon reflekterer man litt over livet. For eksempel konstaterte jeg at heller ikke denne heisen er utstyrt med en luke i taket hvor jeg lett kan komme opp i heissjakten og entre meg oppover i tauene. Dette er en ganske vanlig mangel i norske heiser, men synes å være helt standard i amerikanske.

I dag punkterte sykkelen. Sykkelhjullapping er heller ikke gøy. For alle de som lappe kan, de hører hjemme i Lappland.