|
- - - - - - - - - - mandag, august 26, 2002 - - - - - - - - - -
Det blir litt Se og Hør-faktor over drømmedamene dine, Ronny. Jeg synes det er et problem hvor kjapt det er å henfalle til de åpenbare selvfølgeligheter i akkurat sånne ting. Dersom vi diskuterer f.eks. musikk, litteratur eller tegneserier vil vi ha reflekterte og gjennomtenkte valg av favoritter. Og gjerne valg som skiller oss fra den gemene hop. Men når det kommer til valg av mest sexy kvinner støtter man seg til de sedvanlige gjeldende normer og regler av hva som er pent og stygt, og ender opp med omtrent de samme valgene som en hvilken som helst Mannleser. På samme måte som jeg blir lei av generell fordumming og mainstream, blir jeg faktisk litt lei av pene damer i offentligheten. Hvorfor i all verden må alle jenter som er på tv på død å liv være så pene? Hvorfor må det være en pen dame på forsida av 90% av alle bladene på Narvesen? Og reklame? Og dette er ikke ment som et innlegg i en kvinnefrigjøringsdebatt (jeg liker å se på damer jeg), men mer som et innlegg i den alltid pågående kampen mot fordumming og drit.
Det hadde vært kult å finne noen ikke helt åpenbare valg av sexy damer. Valg som viste integritet! I musikk liker jeg støyende gitarer og andre ting som bryter med de gjeldende normer for hva som er vakkert. Nettopp fordi jeg synes støyen er ærlig og gir det hele en substans og skjønnhet. Kanskje tilsvarende vakker ”støy” kan finnes på enkelte damer? Utstående tenner, bart, små pupper, kviser, skjeløydhet osv. Eller er det simpelthen slik at det å diskutere hvilke kvinner i norsk offentlighet som tar seg best ut på tv og bilder ikke kan gå for å være noen spesielt åndfull aktivitet uansett? |