Jeg så reven i dag igjen utenfor kontorvinduet. Det må være revehi i nærheten. Det var ikke så poetisk denne gangen. Han som sitter på kontoret ved siden av meg kom løpende ut i gangen mens han skrek: ”Se ut av vinduet nå! Det er en rev der!” Og alle på sidekontorene ble nærmest ekstatiske. Skulle tro de aldri hadde sett en rev før.

For øvrig er skogen utenfor kontoret mitt fint fordelt med litt grantrær og litt løvtrær. De litt sporadiske grantrærne er store og kraftige og står for det trygge og solide, mens løvtrærne innimellom (noen av dem også ganske store) er mer luftige, og sikrer godt med grønn undervekst av gress og blomster (pr i dag liljekonvall og hvitveis). Ja, faktisk er det ganske fint når grantrær og løvtrær kan leve sammen i slik harmoni. De lar seg ikke forstyrre av at det rundt i verden raser store konflikter om hva som er best, løvtrær eller bartrær. Inni er de like.