Eneste dyrehagen jeg har vært i var nord i Sverige et sted da jeg var barn. Burene som dyrene var i var så store at dyrene godt kunne gjemme seg unna, og det gjorde de. Jeg tror de hadde en bjørn, eller ulv eller noe slikt, men så vidt jeg husker var de og alle dyrene klemt opetter gjerder langt unna eller skjult bak grantrær og bunnvekster. Jeg er ikke så glad i granskog. Det er litt lite variasjon i den - iallefall sammenlignet med lauvskog. Jeg forstår jo dette med roen og mystikken som endel setter pris på med den - det blir bare litt mye av det.

Vi hadde en slik liten lærerinne da vi var i slutten av barneskolen. Hun var også nyutdannet, og hun ble slengt rett inn til oss i sjette klasse. Jeg tror ikke hun fortsatte som lærer etter å ha hatt oss. Vi var vant med velvoksne, mannlige lærere før henne, og de var strenge nok til at vi hadde respekt for dem. Hun var mindre enn omtrent alle guttene, og ingen match for den forente byllen av pubertet i utbrudd som vi var. Stakkars jente.

Så vidt jeg husker så er Armadilloen modul-basert. Den er konstruert av ringer og plater, mulig det er den som også er kjent som beltedyret? Uansett så tror jeg den kan rulle seg sammen til en pansret ball om den blir truet av hunder og hagl. Pansrede dyr er tøffe.