En ting er at en annen ting, men så kan man lure på hvorfor det ville være meningen med det mon tro? Og dette antallet med sexualpartnere er kanskje ikke bare det samme som andre ville ha sagt noe om til slik som før i tiden - som i puberteten (ja, uff, ja). Jeg skal ikke vri på det, men villig gå med på at slik som du presenterer det så vil andre godta meningen om det er det de ville med sex. Enig kanskje, Erik?

Jeg vet det kan virke som mange kan tro at om ikke alle godtar slike vilkår så er meningsløs sex satt inn i slik konkurransepreget statistikk noe som trusselen stadig har en tendens til å unnvike, eller snarere realiteten av slik viktighet som det er ettersom årene går, tross alt. Jeg savner at fremdeles er partner(e) noe unnvikende som mulig metode eller tema, og kanskje er det heller vitende som planlagt fristelse, Ronny? (Ikke noe insinuert, ingenting glemt, selv om vi er innerst inne, ikke sant?)