- - - - - - - - - - mandag, mars 25, 2002 - - - - - - - - - -
Jeg har vurdert å dra en tur i Nordmarka en gang i påska. Forhåpentligvis er det ikke særlig med snø der, og det er meldt fint vær. Jeg har bare vært der oppe et par ganger før, så mulighetene er tilstede for å rote seg bort. Jeg roter meg generelt lettere bort i byen enn i skauen, kanskje jeg skulle blitt skogvokter... Jeg rører alt for lite på meg, og Roy sitt bilde virker ganske avskrekkende i forhold til hva jeg vil at framtidsutsiktene for kroppen min skal være...
Ellers har jeg tilbragt nok en søndag med dataspill. Denne gangen var det ICO for PS2. Dette er et pusle/eventyr-spill av Tomb Raider typen, men denne sammenligningen holder bare mål når det gjelder genren (De spilles dessuten på forskjellge konsoller - så de kan ikke fullt sammenlignes). ICO har atmosfære, det er lite vold i det, grafikken er utrolig bra og karakterene er mulige å forelske seg i (jeg tipper endel har forelsket seg i Lara Croft også, men den forelskelsen er kanskje mer kjødelig...) Det tok omtrent 12 timer å runde det. Jeg blir ikke skikkelig imponert av spill så særlig ofte, men denne gangen ble jeg det.
Det handler om at du må leie omkring på en passe svakelig jente og finne en vei ut av borgen. Hvis du forlater henne kommer svarte demoner og eter henne. De ser litt 30-talls ut, med lysende øyne og bøyde rygger. Du kan slå dem med kjeppen din, og de forsvinner for en stund. Hun er ikke så flink til å klatre og hoppe som deg, så du må finne/åpne/lage steder hvor hun kan gå. Hun er ikke helt uten evner selv heller. Bl.a er det endel dører bare hun kan åpne. Lyset i spillet er veldig stemningsfullt. Fargen svart er nesten ikke brukt, annet enn på demonene. Måten jenta reagerer på omgivelsene på og generelt er "med" på det du gjør er imponerende - hun virker levende. Scenarioene du beveger deg gjennom er nydelige (mange er monumentale), og alt henger logisk sammen. Lys og dis er brukt på mesterlig vis for å gi følelse av dybde og avstand. Lydeffekter er ganske minimalistisk, men effektfullt brukt. Det er lyder der hele tiden, men de hører sammen med verden, deg selv og tingene du gjør med verden. Musikk er begrenset til skumle "loops" når du slåss med monstre. Jeg håper vi får se flere spill av denne typen i framtiden. Du føler deg "god" når du spiller det.
- Bra språk og rettskrivning, litt sviktende argumentasjon enkelte steder, vær forsiktig med bruken av adjektiver. Karakter: 5+
Ellers har jeg tilbragt nok en søndag med dataspill. Denne gangen var det ICO for PS2. Dette er et pusle/eventyr-spill av Tomb Raider typen, men denne sammenligningen holder bare mål når det gjelder genren (De spilles dessuten på forskjellge konsoller - så de kan ikke fullt sammenlignes). ICO har atmosfære, det er lite vold i det, grafikken er utrolig bra og karakterene er mulige å forelske seg i (jeg tipper endel har forelsket seg i Lara Croft også, men den forelskelsen er kanskje mer kjødelig...) Det tok omtrent 12 timer å runde det. Jeg blir ikke skikkelig imponert av spill så særlig ofte, men denne gangen ble jeg det.
Det handler om at du må leie omkring på en passe svakelig jente og finne en vei ut av borgen. Hvis du forlater henne kommer svarte demoner og eter henne. De ser litt 30-talls ut, med lysende øyne og bøyde rygger. Du kan slå dem med kjeppen din, og de forsvinner for en stund. Hun er ikke så flink til å klatre og hoppe som deg, så du må finne/åpne/lage steder hvor hun kan gå. Hun er ikke helt uten evner selv heller. Bl.a er det endel dører bare hun kan åpne. Lyset i spillet er veldig stemningsfullt. Fargen svart er nesten ikke brukt, annet enn på demonene. Måten jenta reagerer på omgivelsene på og generelt er "med" på det du gjør er imponerende - hun virker levende. Scenarioene du beveger deg gjennom er nydelige (mange er monumentale), og alt henger logisk sammen. Lys og dis er brukt på mesterlig vis for å gi følelse av dybde og avstand. Lydeffekter er ganske minimalistisk, men effektfullt brukt. Det er lyder der hele tiden, men de hører sammen med verden, deg selv og tingene du gjør med verden. Musikk er begrenset til skumle "loops" når du slåss med monstre. Jeg håper vi får se flere spill av denne typen i framtiden. Du føler deg "god" når du spiller det.
- Bra språk og rettskrivning, litt sviktende argumentasjon enkelte steder, vær forsiktig med bruken av adjektiver. Karakter: 5+
