Jeg har en skytevåpen-historie på lager.

Dette handler om det sørglige kapitlet i Ronny Haugelands liv ikledd kongens klær i jordfarger.

Vi hadde tatt natten i en kald bunkers. Her hadde vi lagt fra oss geværene våre på venstre side av oss selv, soveposen og det tynne liggeunderlaget.
Jeg var jo både en klossmajor og klovn i disse tider. Slik at mine medsoldater pirket ut rødfisen av våpnet mitt og satt det tilbake på plass igjen, slik at jeg ikke skulle komme til skade og skyte noen.
Rødfisen dreper sjeldent. Men på en demonstrasjon for hvaslags skade en slik promp kan gjøre på nært hold hadde vi alle fått skrekken i oss.
Jeg visste at mitt våpen nå var tomt og jeg følte meg trygg på meg selv også.

Men en kar. En kar gikk oss alle på nervene. En fyr som ingen av oss klarte.
Denne kvelden i bunkersen var denne pjokken ekstra plagsom. Så for å skremme ham litt tok jeg våpnet mitt, ladet og siktet på denne grusome personligheten.
Alle i bunkersen sa "Nei, 06 Haugeland! Ikke!!"
Så sa det PANG!
Jeg hadde plukket feil våpen til å tulleskyte med. Et av våpnene med rødfis i. Fra høyre siden.

Hele bunkersen satt som forskremte og hjertene dundret i hundre. Han plagsome fyren hadde også sluppet med skrekken.
Jeg er glad vi ikke hadde skarpt i våpnene den kvelden.

Like etter kom befalene og sa at vi ikke måtte slamre slik med dørene. Ingen sladret.

I dag står geværet på loftet til faren min. Jeg hater våpen, millitæret og kongen. Sist jeg skulle på rep-øvelse fikk jeg akutt-magesår.