Det får være måte på. Jeg blir litt redd når folk setter igang med en sånnen roser-er-røde greie. Jeg får noia.
Jeg prøvde å lage en rappe-låt i går. Men jeg hadde vrient for å få rimingen til å gå opp.

I dag har det vært et fortreffelig vårvær her på sørlandet, som forøvrig er hundre år i år.
Jeg og kjæresten min ruslet en fin tur. Så satt vi oss på en benk på torvet og så på alle de rarte menneskene. Det rusler noen skruer omkring her i byen må jeg si.
Det kom gående et eldre par som var på en snurrings (klokka tre). De så noen utlendinger som satt på en benk vedsiden av oss. Jeg trodde de var pakistanske eller noe.
Men hun kjerringa stoppet opp og fikk det for seg at hun var i syden. Fordi hun veivet med armene og startet å snakke spansk til dem. Så snakket hun engelsk for at de skulle skjønne resten av det hun ville si, som hun ikke hadde spanske ord for.

Da synes jeg og kjæresten min det var like greit å gå videre. Vi ville jo ikke at de skulle sette seg hos oss å fortelle oss at det var trivelig å se nordmenn her nede.

Noen tåler ikke alkohol. Jeg kan bli nokså dritings innimellom. Men jeg tror ikke at jeg er i et annet land fordet. I verste fall tror jeg at jeg er i en annen by.