Velkommen Roy! Jeg har laget et dikt til deg, slik at du kan føle deg mer hjemme her på siden:

En ny gutt i klassen,
Velkommen,
slik at du kan føle
deg som hjemme.

Jeg tror diktet fanger opp en stemning mange av oss kan stå inne for. Jeg har prøvd å gjøre det mer generelt ved å ikke nevne navnet ditt - på den måten kan kanskje andre relatere til det også. Rytmen er jeg veldig fornøyd med: da-da da da dada, humhum-hum, da da-da da dada, da da dada. Legg merke til hvordan jeg får til et dramatisk anslag med en lang og innholdsrik linje til å begynne med, for så å skape et brudd og en spenning (en motsats) med andre linje, for så å forløse det i tredje linje. Fjerde linje er en etterdønning - den understreker og vektlegger tredje linje. På mange måter er dette en klassisk oppbygning, men det som er spesielt for mitt dikt er måten det skjærer stoffet til beinet - måten det krystalliserer hele prosessen, drar ut og presenterer selve essensen av denne dramaturgiske rutinen!

Jeg hører ikke mye på Herbie Hancock, men jeg fikk tak i noe for en måneds tid siden, og det likte jeg godt og sitte å vugge til. Hva vil du anbefale meg spesielt å lytte til?