For en tid tilbake leste jeg en god, japansk bok. Det var Kitchen av Banana Yoshimito. Hun heter ikke egentlig "Banana", men hun likte lyden av ordet, så hun kalte seg selv det. Sært nok. Jeg likte boka, den har en helt særegen tone og språkføring. Det er ikke så ofte jeg leser nyere litteratur - når det gjelder "klassikerne" så er de jo det nettopp fordi de er gode, så jeg holder meg til dem - og blir sjelden skuffet. Kanskje jeg er konservativ?